Anne C. Olsen 
Titusenvis av malerier langs en klippevegg kaster nytt lys over mennesker og dyr og hvordan livet var for 12.500 år siden
En av verdens største samlinger av forhistorisk bergkunst har blitt oppdaget i Amazonas regnskog. Den daterer seg 12.500 år tilbake i tid. Altså under istiden. Norge var dekket av opptil 3000 meter tykke isbreer, og cirka tusen år før de første bosetningene kom til landet vårt.
Hulemaleriene omtales ifølge The Guardian som «forhistoriens sixtinske kapell». I Colombia har arkeologene funnet titusenvis av malerier av dyr og mennesker på klippevegger som strekker seg over et nesten 13 kilometer langt område.
Det er spesielt et av dyrene som har vært med på å kunne datere hulemaleriene: Dette er mastodonten. Vi har funnet levninger av dette mammut-dyret som regnes som en prehistorisk slektning av elefanten. Men det er minst 12.000 år siden mastodonter beveget seg rundt i Sør-Amerika. Hulemaleriene viser også andre forhistoriske dyr som den utdødde kamelen palaeolama, samt gigantiske dovendyr og istidshester.
De første menneskene som levde i Amazonas har sett dyrene og malt dem på huleveggene. Bildene gir et glimt inn i en eldgammel tapt sivilisasjon, og omfanget er så enormt at arkeologene regner med det vil generasjoner å studere dette funnet.
12.500 år gamle hulemalerier høres svimlende gammelt ut. Det eldste kjente hulemaleriet er faktisk hulemaleriet i Maltravieso-hulen i Cáceres i Spania. Med uranium-thorium-målinger har det blitt datert 64.000 år tilbake i tid. Det er malt av en neandentaler og viser i likhet med mange andre hulemalerier også et dyr – et eller annet slags storfe.
I norsk sammenheng er hulemaleriene i Solsemhula på Leka i Trøndelag de eldste vi kjenner. Her er imidlertid alderen svært usikker, men de antas å være fra steinalder eller tidlig bronsealder. Funn som er gjort på stedet kan ifølge NRK indikere at den var livlig der fa ca 1700 til 200 før kristus.
