Anne C. Olsen 
Få TV-serier har vel hatt så utrolige ringvirkninger som «Demenskoret».
Med tv-kameraene på slep startet Ingrid Gjessing Linhave et kor for sangglade personer med demens. Sammen jobbet de frem mot målet: En konsert foran en fullsatt sal på selveste Chat Noir.
– Jeg trengte bare å høre én setning om prosjektet før jeg ropte «ja!» Da jeg så på BBCs versjon, visste jeg etter ett sekund at dette kom til å bli det største og beste i mitt jobbliv noensinne, sa Ingrid Gjessing Linhave til ukebladet Her & Nå om hvordan det var å lede denne serien som ble en braksuksess fra dag én.
Med serien ønsket NRK å vise frem hele mennesket og alt koristene fremdeles mestrer, og slik bidra til økt kunnskap om demens og ikke minst belyse hvilken effekt musikk har på de som har fått sykdommen.
– Jeg er både pårørende som datter og som barnebarn. Og har forholdt meg til demens siden jeg var barn. Nå i voksen alder har jeg som pårørende fått kjenne på hvor tungt og tøft det er å prøve å skape en verdig, innholdsrik og god hverdag for den som har demens, fortalte Gjessing Linhave da serien ble presentert.
Aftenposten forteller at det i snitt var 670.000 seere som fulgte hver episode. Prosjektredaktør i NRK, Gitte Calmeyer, er overveldet over responsen og seertallene.
– Antall henvendelser kan sammenlignes med det vi fikk for «Skam» eller «Exit», sier Calmeyer til avisa.
Berører mange
Hun tror «Demenskoret» har truffet en nerve i befolkningen, og at de personlige vitnesbyrdene griper seerne. Mange er pårørende til demenssyke.
Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen lever 101.000 personer i Norge med demenssykdom. I snitt har hver av dem fire pårørende.
Pågangen til Nasjonalforeningen for folkehelsens demenslinje ble doblet. Foreningen kunne fortelle at kommuner, rådmenn og ordførere tok kontakt med dem og lurte på hvordan de kan starte demenskor for sin lokalbefolkning.
– Jeg har aldri før fått maken til respons på noe jeg har gjort. Nå vil flere starte demenskor, sier Kim Wigaard til Aftenposten.
Han er Demenskorets dirigent og har selv vært pårørende. Faren hadde demenssykdom og døde for fem år siden.
Fortsetter etter at tv-lampene ble skrudd av
Demenskoret fortsetter å synge også etter at TV-kameraene er skrudd av.
– Vi øver hver onsdag i Oslo og har masse moro. Det er viktig å fortsette, for vi har sett at det har betydd så mye for koristene og de pårørende, sier han.
Mange lokale initiativ
En av de mange som har tatt initiativ til lokalt demenskor er Line Kristin Opdal som jobber i hjemmetjenesten i Overhalla i Trøndelag. Da hun la ut en melding på Facebook om noen i kommunen ønsket å være med strømmet henvendelsene inn.
– Vi har satt ned ei gruppe som skal lede arbeidet med koret. Det er folk fra Frivilligsentralen og demensforeningen, sier hun til NRK.
Også Steinkjer har lansert demenskor.
– Det er ti som er påmeldt til det planlagte demenskoret i Steinkjer, øvingslokalet er så å si klart og dialogen med en dirigent er godt i gang, forteller initiativtaker Bjarne Arnøy til Steinkjer-avisa.
I likhet med veldig mange andre ble han rørt over tv-programmet Demenskoret.
– Vi blir påminnet om at den sykdommen kan ramme oss alle – uansett alder og livsstatus. Jeg er veldig opptatt av helse og eldreomsorg, derfor skrev jeg på Facebook at jeg ville prøve å få i gang et demenskor her i Steinkjer også. Men for å få til det trengte jeg hjelpere og medstiftere, forklarer Arnøy til lokalavisa.
Så langt er det ti som har meldt seg. Arnøy tror mellom 15 og 18 deltagere vil være ideelt.
Oppfordrer til å starte kor – og andre aktiviteter
Nasjonalforeningen for folkehelsen har bidratt som faglig rådgiver til NRK-serien. Ogranisasjonens generalsekretær, Mina Gerhardsen, oppfordrer kommuner til å starte dette som en del av det lovpålagte aktivitetstilbudet til personer med demens.
Hun er samtidig opptatt av at kor ikke passer for alle og at det må bygges ut en større bredde i tilbudet.
– Når en rammes av demens, er det spesielt viktig å fortsette med aktiviteter en trives med for å opprettholde både livsglede og ta vare på helsen. For noen vil det være kor, for andre å drive med dyr, fysisk aktivitet eller for eksempel håndverk, sier Gerhardsen til NRK.