Eivind Skår Ertesvåg 
Demens er en fryktelig sykdom. Vi leser stadig hjerteskjærende historier om familier som opplever å «miste» et kjært medlem som ikke lenger husker navnet på barna sine, hvem de er eller hvor de bor.
Til tross for at det har blitt forsket en god del både på aldersdemens og Alzheimers så har man langt i fra brukt nok ressurser på dette området. I Norge vet man faktisk ikke hvor mange som lider av demens!
Dette gjøres det heldigvis noe med og på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse i perioden 2016-2020 en undersøkelse av forekomsten av demens i Norge.
Britiske Mark Hatzer er en pårørende av demensens grusomme ansikt. For tre år siden oppdaget han at hans 82-år gamle mor Sylvia begynte å bli dement. Sylvia ble så glemsom at hun måtte legges inn på sykehus, fordi hun ble ansett som en fare for seg selv.
Alle de klassiske tegnene var der. Den 82-år gamle kvinnen kunne ikke lenger huske sin egen sønn.
Spesiell diett endret alt
Det oppsiktsvekkende med denne saken er endringen som skjedde hos Sylvia. Ifølge Manchester Evening News fikk hun plutselig hukommelsen tilbake da hun hadde gått på en spesiell diett i noen måneder.
Tilfellet med Sylvia kan være en avgjørende oppdagelse i kampen mot demens.
Mark ble svært bekymret da det ble konstatert at moren hans led av demens. Han hadde allerede mistet sin far og var redd for at han også nå skulle miste sin mor som ikke lenger kjente han igjen.
Som en en god sønn tok han seg av moren sin og pleiet henne. Men han unngikk å gi henne medisinen som legen hadde skrevet ut. Istedenfor laget han en spesiell diett for å bekjempe demensen.
Mark hadde nemlig funnet ut at landene rundt middelhavet hadde svært lave forekomster av demens. Hvorfor hadde de det? Det måtte jo være noe med maten de spiste, tenkte Mark.
Middelhavsdiett
Han lagde derfor en diett bestående av matvarer som er vanlig i landene rundt middelhavet.
LES OGSÅ: Mellom 80-100.000 nordmenn lider i dag av demens. I fremtiden kan tallet dobles
– Alle vet at fisk er bra for hjernen, men det samme er blåbær, jordbær, paranøtter og valnøtter. De to sistnevnte er jo faktisk formet som en hjerne og ga meg en ledetråd om det kan være nyttig i dietten sier Mark til Manchester Evening News.
Store deler av dietten til Sylvia består av brokkoli, havre, søtpotet, grønn te og mørk sjokolade.
Og etter noen måneder på denne dietten begynte Sylvia på mirakuløst vis å få hukommelsen tilbake.
– Det var ikke noe som skjedde over natten. Men etter noen måneder begynte å hun å for eksempel huske fødselsdager, hun ble litt og litt sitt gamle jeg igjen. Mer til stede og mer engasjert, forteller Mark til avisen.
Det finnes i dag ingen dokumentasjon eller «sikker oppskrift» på hva som kan hjelpe mot demens. Men det finnes flere tilfeller hvor fysisk aktivitet og endret kosthold har vist seg å ha en effekt.
Dronning Elizabeth hadde i alle fall tro på metoden til Mark og Sylvia. Som en gest til deres oppsiktsvekkende resultater inviterte hun Sylvia til sin årlige sommerfest.
Kan kosthold virkelig ha noe å si?
Alzheimer’s Research UK har uttalt at forskning på dette område omfatter fire studier som fremhever de potensielle fordelene ved visse dietter – inkludert middelhavsdietten – og hvordan disse kan bidra til sunn aldring av hjernen og redusere risikoen for demens.
Dr. David Reynolds, forskningssjef ved Alzheimer’s Research UK, sier at studiene bygger på «økende bevis» som tyder på at et middelhavsinspirert kosthold kan gi verdifulle helsefordeler når vi blir eldre.
– Observasjonsstudier som dette kan være nyttige for å peke på faktorer knyttet til sunn aldring, men denne typen forskning kan ikke gi et endelig svar på om spesifikke dietter kan forhindre demens, sier han til BBC.
Dr. Doug Brown, forsknings- og politikkdirektør i Alzheimer’s Society, sier at de fortsatt venter på bevis fra store vitenskapelige studier som kan vise om det å endre kostholdet faktisk reduserer risikoen for demens – og i så fall, hvor mye.
– Men å spise et sunt og balansert kosthold kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft og slag, så det er sannsynlig at et sunt kosthold også er en god måte å ta vare på hjernens helse på, sier han.
DEL gjerne saken videre – Det skader uansett ikke å forsøke denne dietten på personer som lider av demens, kanskje kan de oppleve tilsvarende bedring som Sylvia gjorde!
