Eivind Skår Ertesvåg 
Shabana Rehman mottok nylig Norsk PENs Ossietzkypris for sitt arbeid for ytringsfriheten. Nå er i hun i gang med en ny runde med tøff kreftbehandling.
I sitt siste blogginnlegg hos Nettavisen forteller Shabana om hvordan hverdagen med kreft er.
– Jeg vil skape forståelse om hvordan det er å være dødssyk i Norge og fortsatt ha et ønske om å leve, skriver Shabana Rehman.
For to dager siden landet Shabana i Tyskland for fjerde runde med kreftbehandling.
På Instagram beskriver hun kontrastene hun nå opplever i livet.
– Landet i Tyskland for en fjerde runde med behandling! Tre uker hjemme i Norge fra forrige gang har vært full av kontraster. Som å leve i to tidslinjer. Den ene full av kjærlighet, lande i en hverdag på gården med dyrene sammen med Petter, og nyte øyeblikk med sol, vind, gress under tærne, og få et fungerende kjøkken som min kropp tåler slik at jeg ikke blir helt overlatt til intravenøs næring. Paralellt med akuttinnleggelser, smertelindring og overlevelseskamp.
Vel vitende om at det er etter Tyskland den virkelige jobben med å styrke seg selv starter, er jeg uansett klar for å gå gjennom denne fjerde runden.
Knivstikkende smerter
Shabana har valgt å være åpen om sykdommen og behandlingen fra første stund. Hun oppdaterer jevnlig Instagram med hvordan det går. Samtidig blogger hun for Nettavisen. Og i bloggen legger hun ikke skjul på noe.
– Akuttinnleggelser, hjemmesykepleiere som gjør sitt beste og kommer hver natt og gir meg intravenøs væske og næring slik at jeg ikke sulter i hjel. Knivstikkende smerter som kommer som lyn fra klar himmel, blodprøver som viser at jeg må ha blod fra andre mennesker for å i det hele tatt kunne reise meg opp fra sengen, skriver hun i sin siste blogg.
Shabana skriver videre at det at hun har vært så åpen om sykdommen sin gjør at hun kommer i kontakt med mange mennesker som er i samme situasjon. Hun får mange tips om alternative behandlinger. Noe hun også har åpnet øynene for.
– Det er mer mellom himmel og jord, skriver hun.
Samtidig påpeker Shabana at det viktigste oppi det vanskelige er å bevare håpet.
– Da jeg begynte på denne reisen, hadde jeg ikke noe forhold til håp. Nå vet jeg at det er en dyp menneskelig følelse som er sterkt knyttet til det å leve som menneske, poengterer Shabana og legger til:
– Håp er ikke utopi eller en vill ønskedrøm. Det er realisme som danser med optimisme.
Sykdommen herjer vilt
Men selv om Shabana bevarer håpet, er hun også realistisk. Kroppen minner henne hver eneste dag på hvilke situasjon hun er i.
– Selv har jeg det på ingen måte lett. Sykdommen herjer vilt i kroppen min, men jeg har tatt et valg. Og det valget har gitt meg et dødssperspektiv. En ro i kroppen om at om jeg må reise videre, så er det greit. Da er det det jeg skal, skriver hun.
Hun håper nå at behandlingen hun får i Tyskland snart blir innført i Norge.
– I Tyskland fikk jeg det legene i Norge anbefalte som eneste behandling, cellegiftkur, som livsforlengelse, på en måte kroppen min tålte. En metode som forhåpentligvis blir innført i Norge om ikke lenge. Nå er jeg klar for å gå videre.
Vi ønsker Shabana masse lykke til videre med behandlingen.
Shabanas spleis kan støttes her.
LES OGSÅ: Hun mistet både mannen sin og to barn til kreft