På det gamle bildet ser han ut som en hvilken som helst tenåringsgutt. Håret er pent gredd, ansiktet ungt og blikket alvorlig. Det er vanskelig å forestille seg hva som skulle komme.
For gutten på bildet er Charles Manson – mannen som flere tiår senere fortsatt står igjen som et av de mest beryktede navnene i amerikansk kriminalhistorie.
Han skulle aldri bli rockestjernen han drømte om å bli. I stedet bygget han opp en gruppe hengivne tilhengere, fylte dem med sine egne ekstreme forestillinger og ble dømt for sin rolle i en rekke drap som rystet USA.
Men lenge før verden lærte navnet Charles Manson å kjenne, var livet hans preget av uro, kriminalitet og en tilværelse der han stadig havnet innenfor institusjoner og fengselsmurer.
Moren var bare 16 år da han ble født
Charles Milles Manson ble født i Cincinnati i Ohio 12. november 1934.
Moren Kathleen Maddox var bare 16 år gammel da hun fikk ham.
Barndommen ble langt fra stabil. Da Charles var liten, ble moren fengslet etter å ha deltatt i et ran. Dermed måtte gutten flytte til slektninger i West Virginia.
Etter at moren ble løslatt, bodde de igjen sammen. Men problemene fortsatte.
Manson begynte å skulke skolen, og etter hvert ble han sendt til institusjoner for gutter med alvorlige atferdsproblemer.
Det skulle bli starten på et mønster som fulgte ham gjennom store deler av ungdommen.
Rømte igjen og igjen
Som tenåring ble Manson sendt fra den ene institusjonen til den andre.
Han rømte gjentatte ganger.
Etter en av rømningene begynte han å begå innbrudd for å skaffe penger. Senere ble han involvert i biltyverier og væpnede ran.
Allerede før han var voksen hadde han derfor opparbeidet seg en omfattende historie med kriminalitet.
Originalkilden beskriver også en svært brutal tid på flere av institusjonene og viser til påstander Manson senere kom med om mishandling han skal ha blitt utsatt for. Flere av historiene om Mansons barndom stammer imidlertid fra Manson selv, og alle detaljene lar seg ikke dokumentere sikkert.
Det som er klart, er at han tilbrakte store deler av ungdomsårene i institusjoner.
Og hver gang han kom ut, gikk det gjerne kort tid før han havnet i problemer igjen.
Fengsel ble en stor del av livet
Overgangen til voksenlivet gjorde ikke situasjonen bedre.
Manson fortsatte med kriminalitet og sonet flere fengselsstraffer.
Han giftet seg også og fikk en sønn, men familielivet ble kortvarig. Mens Manson satt fengslet, tok ekteskapet slutt.
Etter nye lovbrudd havnet han igjen bak murene.
På dette tidspunktet hadde han tilbrakt så mye av livet sitt på institusjon eller i fengsel at livet på utsiden nærmest var blitt unntaket.
Men i fengsel utviklet han også interessene som senere skulle bli sentrale i historien hans.
Han ble opptatt av blant annet musikk og ulike teknikker for å påvirke mennesker.
Da han igjen ble en fri mann, skulle denne evnen til å trekke mennesker til seg få langt større konsekvenser.
Samlet unge mennesker rundt seg
I mars 1967 ble Manson løslatt.
Han var da 32 år gammel.
USA befant seg midt i en enorm kulturell omveltning. Hippiebevegelsen vokste, unge mennesker gjorde opprør mot foreldregenerasjonen, og California ble et samlingspunkt for mennesker på jakt etter alternative måter å leve på.
Manson dro vestover.
I San Francisco og senere Los Angeles begynte han å samle mennesker rundt seg. Flere av dem var svært unge. Noen hadde rømt hjemmefra, andre levde på utsiden av det etablerte samfunnet.
Gruppen skulle etter hvert bli kjent som «Manson Family».
Manson inntok rollen som en slags guru og leder.
Tilhengerne lyttet til ham – og Manson fikk stadig større kontroll over miljøet rundt seg.
Han ville egentlig bli berømt for musikken
Det er en detalj ved historien som ofte forsvinner bak de grusomme forbrytelsene:
Charles Manson ønsket desperat å bli rockestjerne.
Han skrev og spilte musikk og forsøkte å skaffe seg kontakter i platebransjen.
Og han kom faktisk overraskende tett på noen av datidens største navn.
Manson ble kjent med Dennis Wilson, trommeslageren i The Beach Boys. Gjennom Wilson fikk han også tilgang til andre personer i musikkmiljøet i Los Angeles.
En periode så Manson ut til å tro at drømmen endelig kunne gå i oppfyllelse.
Men gjennombruddet kom aldri.
Avvisningene skal ha gjort ham stadig mer bitter.
Samtidig utviklet ideene han fortalte tilhengerne sine seg i en stadig mørkere retning.
Trodde Beatles sendte ham hemmelige beskjeder
En sentral del av Mansons forestillingsverden ble det han kalte «Helter Skelter».
Navnet hentet han fra Beatles-låten med samme navn.
Manson mente at The Beatles kommuniserte skjulte beskjeder til ham gjennom sangene sine.
Han utviklet samtidig en ekstrem og rasistisk teori om at USA sto foran en voldelig rasekrig.
Ifølge forestillingene hans skulle Manson og tilhengerne overleve konflikten ved å gjemme seg, for så å dukke opp etterpå og overta makten.
Det høres absurd ut.
Men menneskene rundt ham tok ham på alvor.
Og sommeren 1969 gikk miljøet rundt Manson fra ekstreme forestillinger til drap.
Natten som rystet Hollywood
Natten til 9. august 1969 dro flere av Mansons tilhengere til et hus i Cielo Drive i Los Angeles.
I huset var blant andre den kjente skuespilleren Sharon Tate.
Hun var 26 år gammel, gift med regissøren Roman Polanski og mer enn åtte måneder gravid.
Tate og fire andre mennesker ble drept.
Manson var ikke selv til stede under drapene i Tate-huset, men påtalemyndigheten mente han hadde beordret og styrt det som skjedde.
Allerede den påfølgende natten kom nye drap.
Ekteparet Leno og Rosemary LaBianca ble drept i sitt hjem i Los Angeles.
I løpet av to netter hadde sju mennesker mistet livet.
For amerikanerne var forbrytelsene nesten ubegripelige.
Etter hvert skulle etterforskningen føre politiet til Manson og menneskene rundt ham.
Ble dømt selv om han ikke utførte Tate-drapene
Rettssaken mot Manson og flere av tilhengerne ble enormt omtalt.
Påtalemyndigheten sto samtidig overfor en utfordring: Manson hadde ikke selv utført Tate-drapene.
Likevel mente aktoratet at han var hjernen bak forbrytelsene.
I 1971 ble han dømt for sju tilfeller av overlagt drap og for konspirasjon til drap i forbindelse med Tate- og LaBianca-drapene.
Han ble opprinnelig dømt til døden.
Senere samme år ble han også dømt for drapene på musikeren Gary Hinman og Donald Shea.
Det betyr at Manson totalt ble dømt i forbindelse med ni drap, ifølge California Department of Corrections and Rehabilitation.
Da Californias dødsstraffer senere ble kjent ugyldige, ble dødsdommen omgjort til livsvarig fengsel.
Navnet ble et symbol på noe langt større
Manson forsvant ikke fra offentligheten selv om han satt bak murene.
Snarere tvert imot.
Gjennom intervjuer, dokumentarer, bøker og avisoppslag ble han en av USAs mest kjente fanger.
Det særegne utseendet, oppførselen under intervjuer og hakekorset han tatoverte i pannen gjorde ham umiddelbart gjenkjennelig.
Historien fikk også en enorm plass i populærkulturen.
Artisten Marilyn Manson hentet deler av artistnavnet sitt fra Charles Manson, mens det britiske bandet Kasabian tok navnet sitt fra Linda Kasabian, som hadde vært del av Manson-miljøet og senere ble et sentralt vitne for påtalemyndigheten.
Ironisk nok oppnådde Manson dermed til slutt noe av berømmelsen han hadde jaktet på som ung mann.
Men av den verst tenkelige grunnen.
Fikk aldri slippe ut igjen
Manson tilbrakte resten av livet i fengsel.
Ifølge Californias fengselsmyndigheter ble han nektet prøveløslatelse 12 ganger mellom 1978 og 2012.
Hans neste mulighet til å få saken vurdert ville ikke kommet før i 2027.
Så langt kom han aldri.
19. november 2017 døde Charles Manson på et sykehus i California.
Han var 83 år gammel.
Fengselsmyndighetene opplyste at han døde av naturlige årsaker.
Dermed endte et liv som hadde begynt med gutten på det gamle bildet – og som senere skulle bli uløselig knyttet til noen av USAs mest beryktede forbrytelser.
Kontrasten er slående.
For uten å kjenne historien er det lite ved bildet av den 15 år gamle gutten som avslører hvem han skulle bli.
Kilder: IGV, California Department of Corrections and Rehabilitation og biografiske kilder om Charles Manson.
