in ,

Denne helseplagen går mest utover ungdommenes skolegang

FHI-forskere har regnet ut hvordan ulike helseproblemer påvirker ungdommers skoleprestasjoner.

Noen lidelser er veldige negative for skolegangen, men uvanlige – for eksempel psykisk utviklingshemming. Andre sykdommer er veldig vanlige, men går i svært liten grad utover skolen – for eksempel forkjølelse.

Magnus Nordmo og kolleger fra Folkehelseinstituttet (FHI) er først i verden med å beregne ulike lidelsers byrde for skolegangen slik at de kan sammenlignes med en enkel prosent.

Dermed kom forskerne frem til hvilke lidelser som totalt sett går mest ut over ungdommenes skoleprestasjoner.

– Psykiske lidelser har mest negativ innvirkning på skolegangen, med god margin, sier førsteforfatter Magnus Nordmo i en pressemelding fra FHI. Nordmo er postdoktor ved Folkehelseinstituttets Senter for fruktbarhet og helse.

– Blant de psykiske lidelsene, har angst- og depresjonsplager sterk negativ påvirkning, men enkeltlidelsen med soleklart størst sykdomsbyrde er ADHD. Den er både relativt vanlig og assosiert med dårligere skolekarakterer, forteller Nordmo.

Blant de kroppslige lidelsene er sykdomsbyrden langt mindre og relativt jevn fordelt. 

Gjennom helsedata fra fastleger, har forskerne fulgt nesten en halv million norske 11–16-åringer.

– Studien styrkes av at vi har tilgang til data fra fastlegene. Veldig mange går til fastlegen sin med problemet, men få får innpass i spesialisthelsetjenesten, sier Nordmo.

Forskerne så først på diagnosene ungdommene fikk hos fastlegen, deretter hvilke endelige avgangskarakterer de fikk på ungdomsskolen.

Det har i mange år vært kjent at lav utdannelse henger sammen med dårligere helse. Denne studien bidrar til å forklare hvordan sosial ulikhet i helse oppstår.

Nordmo forteller at forskningen kan brukes til å prioritere ressursene der de trengs mest.

– Tanken er at dette blir en forståelig og enhetlig måling av sykdomsbyrden på ungdom. Det kan gi retning til videre forskning: Hva skjer med de psykiske syke barna?, sier han.

Tidligere har Folkehelseinstituttet gjennom Folkehelserapporten avdekket at i 2020 hadde 25 prosent av jentene på ungdomsskolen og 29 prosent av jentene på videregående et høyt nivå av psykiske plager.  Disse andelene har økt jevnt i perioden 2010-2021, fra 16 prosent til 25 prosent på ungdomsskolen og fra 26 til 29 prosent på videregående. For gutter var tilsvarende tall hhv. 9 og 12 prosent, og her har andelen økt mer moderat.

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

melk

Alt for mange av oss heller ut for raskt – Med disse enkle grepene forlenger holdbarheten til melka i sommervarmen

Kunnskapen om personvern på nett er lav – har du passet på å ta disse grepene?