Mange har stilt spørsmålet: Hadde det ikke vært både enklere, billigere og mer miljøvennlig å begrave døde mennesker direkte i bakken – uten kiste? Når vi likevel sier «av jord er du kommet, til jord skal du bli», høres det jo logisk ut.
Men ifølge forskere er svaret mer overraskende enn mange tror.
Det kan høres motsatt ut, men en trekiste kan faktisk gjøre at kroppen blir til jord raskere enn om den legges direkte i bakken. Det forklarer forsker Inghild Økland ved Norsk institutt for bioøkonomi.
– Det går trolig raskere med nedbryting av kroppen i en kiste enn uten, har hun forklart til forskning.no.
Bakgrunnen er at kisten sørger for noe helt avgjørende i starten av nedbrytingsprosessen: oksygen. De første ukene etter dødsfallet er spesielt viktige, og uten nok luft kan prosessen faktisk stoppe helt.
Uten kiste kan kroppen bli bevart
Når en kropp legges rett i jorda, spesielt i tett leire eller våt grunn, kan oksygentilførselen bli for dårlig. Da kan det i verste fall føre til at kroppen ikke brytes ned – men i stedet bevares.
Dette fenomenet kalles likvoksdannelse. Kroppen blir da en slags naturlig mumie og kan bli liggende nesten uforandret i hundrevis av år. Det er det motsatte av det samfunnet ønsker.
Plassmangel på gravplassene
At kroppene faktisk blir til jord, er ikke bare et filosofisk eller religiøst spørsmål – det er også et praktisk problem. Mange norske gravplasser begynner å få dårlig plass.
Graver kan som hovedregel først gjenbrukes etter 20 år. Men det gjelder bare hvis det kun er grove knokler og kisterester igjen.
– Hvis det finnes mer enn grove knokler og kisterester igjen etter 20 år, kan ikke graven brukes på nytt, forklarer Økland.
Derfor er rask og fullstendig nedbryting helt avgjørende for å unngå at gravplasser må utvides på bekostning av parker, lekeplasser og dyrket mark.
Hva med kremasjon – er ikke det best?
Nesten halvparten av nordmenn velger i dag kremasjon. Det løser plassproblemet raskt, men heller ikke dette er uproblematisk.
Kremasjon krever store mengder energi og avanserte renseanlegg for å hindre at tungmetaller og skadelige gasser slipper ut. I tillegg viser forskning at aske ofte blir liggende som en hard klump i jorden, i stedet for å løses opp naturlig.
Ved tradisjonell gravlegging i trekiste frigjøres næringsstoffer til jorden, samtidig som miljøgifter filtreres gjennom bakken.
Når begravelsen skjer for sent
Når vi dør, mister immunforsvaret kontrollen over bakteriene i kroppen. Derfor er rask gravlegging viktig. Hvis det tar for lang tid, kan nedbrytingen komme så langt at det får dramatiske konsekvenser.
Det mest kjente eksempelet er den engelske kongen Vilhelm Erobreren, som døde i 1087. Kroppen hans ble liggende så lenge før begravelse at gasser bygget seg opp i magen.
Da graverne forsøkte å presse ham ned i graven, eksploderte kroppen – og innvollene sprutet utover de sørgende.
Selv om det kan virke gammeldags, peker på at tradisjonell gravlegging i trekiste fortsatt er det beste alternativet – både for miljøet, samfunnet og framtidig plass på gravplassene.