Anne C. Olsen 
De aller fleste har lagt puslespill i barndommen. Og for noen fortsetter det som en kjær hobby inn i voksen alder. Og det er slettes ikke dumt – å pusle er nemlig sunt for både kropp og sjel.
En av dillene som tok helt av under pandemien var pusling. Den kjente puslespill-produsenten Ravensburger kunne melde om at salget av puslespill hadde økt med 370 prosent i mars 2020, sammenlignet med samme måned året før.
Puslespillhistoriker og professor emeritus ved Bates College, Anne Williams, sier trenden kan sammenlignes med etterspørselen under den store depresjonen. I februar 1933 ble det produsert 10 millioner puslespill i uken, og folk kunne leie puslespill for en slikk og ingenting.
– Det er noe du kan kontrollere, og de følte at livene deres var helt ute av kontroll i forhold til hvordan det gikk i økonomien. Dette er en utfordring man kan takle, forklarte Williams til CNBC i 2020 da pusledilla sto på som verst.
Puslespill holder tankene våre opptatt, selv når livet butter mot på andre fronter. Det å pusle får rett og slett folk til å føle seg bedre, oppleve mestring og bli mer optimistiske til livet.
Hvordan vi opplever mestring i forhold til puslespillet er, avhenger ifølge traumeeksperten Olivia James i stor grad av hvor utfordrende puslespillet er for hver spiller. Hun påpeker at det handler om å finne en balanse mellom utfordrende og gjennomførbart.
– Hvis du kan legge et puslespill innenfor din kognitive evne, gir det deg på en måte et lite løft. Å løse et puslespill kan minne deg på at du er dyktig, smart og i det minste god nok til å gjøre noe med tankene dine. Når vi er så deprimerte, er det en bra ting, sier James til magasinet Wired.
Det handler ikke bare om fokus heller. Traumeeksperten forklarer at det å løse puslespill også opptar tankene nok til at det trekke fokuset utover og gir en pause fra den konstante interne monologen.
– Vi får en følelse av prestasjon når vi fullfører et puslespill … fordi det er så forutsigbart og reglene for puslespillene er forutsigbart, i motsetning til livet der alt kan komme og bite deg i rumpa. Når du legger puslespill, passer alt og fullføres på en elegant og logisk måte, sier hun.
Man trenger slettes ikke å ha traumer eller depresjon for at puslespill skal være sunt og godt. Når du utfordrer hjernen din, skaper du i nye nevrale baner og forbindelser som ifølge New York University hjelper deg med å holde sinnet aktivt og fungere godt.
Du kan ikke tillate deg selv å bli distrahert av noe annet når du sitter og pusler. Det høye konsentrasjonsnivået hjelper deg å trene hjernen til å holde fokus og ignorere distraksjoner, og det er gunstig for hukommelsen din. Etter hvert som du blir bedre til å pusle, vil du snart oppdage at du har glede av denne ferdigheten på andre områder av livet ditt også.
Puslespill krever ikke bare konsentrasjon. Det kan til tider være en seig utfordring for tålmodigheten. Det kan igjen bidra til å forbedre fokus og oppmerksomhet. Når du skal finne ut hvilke biter som hører sammen, krever det også analytisk tenkning. Så det som for mange er et populært tidsfordriv, bidrar også til å forbedre kognitive ferdigheter, kritisk tenkning og logisk resonnement. I sin tur kan dette gi deg bedre evner til å løse problemer og til å resonnere.
Det er imidlertid ikke bare hjernen som nyter godt av at du setter deg ned og legger bit etter bit på rett plass. Pusling reduserer stressnivået. Når du sitter og løser et vanskelig puslespill, jobber hjernen din hardt for å finne en løsning. Dette distraherer deg gjerne fra stressende tanker eller problemer du opplever ellers i livet. Sammen med følelsen av tilfredshet når du legger den siste brikken på plass å reduserer dette opplevelsen din av stress – som er en direkte årsak til en rekke helseplager.
