Eivind Skår Ertesvåg 
ADHD-diagnoser skyter i været: Hva ligger bak den dramatiske økningen?
I løpet av de siste årene har antallet ADHD-diagnoser økt betydelig. I 2022 rapporterte det svenske Socialstyrelsen at 10,5 % av gutter og 6 % av jenter hadde fått en ADHD-diagnose, en økning på 50 % siden 2019. I USA estimerte Centers for Disease Control and Prevention (CDC) at 11,4 % av barn hadde diagnosen i 2022. Hva kan forklare denne markante økningen?
1. Flere samtidige diagnoser
Tidligere ble leger oppfordret til å begrense antall diagnoser per pasient, ofte for å unngå overlappende diagnoser som ADHD og autisme. Nå er det vanlig praksis å stille flere diagnoser for å gi en mer helhetlig forståelse av pasientens symptomer.
2. Økt kunnskap blant fagfolk
En ny generasjon helsepersonell har bedre forståelse av ADHD, noe som fører til tidligere og mer presise diagnoser, spesielt blant grupper som tidligere ble oversett, som jenter og voksne.
3. Redusert stigma
ADHD er mindre stigmatisert enn før. Dette gjør at både leger og pasienter er mer komfortable med å diskutere og akseptere diagnosen, noe som igjen fører til flere diagnoser.
4. Høyere krav i samfunnet
Moderne samfunn stiller høye krav til kognitive ferdigheter som konsentrasjon og organisering. Personer med lavere ferdigheter på disse områdene kan oppleve større utfordringer, noe som kan føre til en ADHD-diagnose.
5. Økte forventninger til helse og ytelse
Samfunnets forventninger til individuell ytelse og helse har økt. Dette fører til at flere søker medisinske forklaringer, som ADHD, for utfordringer de opplever i hverdagen.
6. Endringer i skolesystemet
Skoler har implementert nye undervisningsmetoder, som digitalisering og prosjektbasert læring. Disse endringene kan være utfordrende for elever med ADHD-trekk, noe som fører til flere henvisninger for vurdering.
7. Politisk fokus på diagnostisering
Mange land har gjort diagnostiske vurderinger mer tilgjengelige for å redusere ventetider. Selv om dette er positivt, kan det også bidra til økt antall diagnoser uten nødvendigvis å adressere underliggende årsaker.
8. Diagnoser gir tilgang til ressurser
I mange samfunn er en klinisk diagnose nødvendig for å få tilgang til støtte og ressurser. Dette kan føre til at både pasienter og fagfolk søker diagnoser for å sikre nødvendig hjelp, selv om kriteriene ikke alltid er fullt ut oppfylt.
Økningen i ADHD-diagnoser skyldes en kombinasjon av økt bevissthet, endrede samfunnsforhold og strukturelle faktorer i helsevesenet. For å møte denne utviklingen er det viktig med en helhetlig tilnærming som inkluderer forebygging, tilrettelegging og støtte, i tillegg til diagnostisering.
