Hjem MatDerfor har du plass til dessert – selv når du er stappmett

Derfor har du plass til dessert – selv når du er stappmett

av Elisabeth Skår

Du har spist deg så mett at tanken på én potet til nesten er ubehagelig. Så kommer desserten på bordet. Plutselig virker det likevel som om det er plass til både iskrem, sjokoladekake eller karamellpudding. Hvordan er det egentlig mulig? Det høres kanskje ut som en dårlig unnskyldning for å spise dessert, men fenomenet har faktisk en forklaring.

Derfor frister desserten fortsatt

Når vi spiser mye av den samme maten, blir vi gradvis mindre interessert i akkurat disse smakene. Men det betyr ikke nødvendigvis at lysten på noe helt annet forsvinner.

Fenomenet kalles sensorisk spesifikk metthet.

Det ble undersøkt i studien «Sensory specific satiety in man», publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Physiology & Behavior. Forskerne fant at maten deltakerne nettopp hadde spist, ble mindre fristende enn andre matvarer.

Og her ligger mye av forklaringen på den berømte «dessertmagen».

Etter en middag med kjøtt, poteter og saus er det kanskje nettopp disse smakene du har fått nok av. En søt dessert byr derimot på noe helt annet.

Dermed kan kaken fortsatt friste, selv om mer middag er helt uaktuelt.


Men får du faktisk mer plass i magen?

Nei. Det åpner seg selvfølgelig ikke et eget rom i magen når desserten kommer på bordet.

Du kan fortsatt være fysisk mett.

Poenget er at metthet og lysten på en bestemt matvare ikke er helt det samme. Sansene våre reagerer på variasjon, og noe med en annen smak, lukt og konsistens kan derfor virke fristende selv etter et stort måltid.

Det er også derfor mange kjenner igjen situasjonen fra et koldtbord eller en buffet: Du føler deg ferdig – helt til du oppdager noe du ennå ikke har smakt.

Derfor er dessert et godt eksempel

Dessert skiller seg ofte tydelig fra middagen som kom før. Etter salt, krydret eller fet mat kommer plutselig noe søtt og med en annen konsistens.

Det kan være nok til at lysten på mat får et lite nytt puff.

Så når noen rundt middagsbordet sier «jeg er stappmett» – og fem minutter senere forsyner seg med kake – er det ikke nødvendigvis så selvmotsigende som det høres ut.