Hver sommer skjer det samme: Under trær, langs fortau og midt i norske bygater ligger døde eller utslitte humler strødd på bakken.
Synet kan få mange til å frykte at humlene er blitt forgiftet. Forklaringen er imidlertid både mer overraskende og ganske brutal. Humlene kan rett og slett ende opp med å sulte i hjel – midt i det som ser ut som et bugnende matfat.
Ett bestemt tre lokker humlene til seg
Biolog og førsteamanuensis Frode Ødegaard ved NTNU forteller til TV 2 at fenomenet dukker opp omtrent på samme tid hvert år.
Mistanken har tidligere vært rettet mot både plantevernmidler, giftig nektar og alkohol som oppstår når sukkerholdig nektar begynner å gjære. Men forskerne mener nå at et vanlig tre i norske byer spiller en langt viktigere rolle.
Treet heter parklind og blomstrer for fullt i juli. Blomstene sender ut en kraftig og tiltrekkende duft som humlene har vanskelig for å motstå.
– Det vi har sett fra tidligere år er at det nærmest regner døde humler ned fra parklinden.
Problemet er at treet lover mer enn det kan holde.
Dør med maten rett foran seg
Når humlene først har blitt lokket til parklinden, bruker de store mengder energi på å lete etter nektar. Men blomstene inneholder ikke nødvendigvis nok mat til alle insektene som samler seg rundt treet.
Resultatet kan bli at humlene blir værende lenge, samtidig som energilagrene gradvis tømmes.
– Men blomstene har ikke nok nektar, så de dør nærmest av sult i matfatet.
På varme sommerdager kan situasjonen bli enda verre. Humlebolene er gjerne store på denne tiden av året, og tusenvis av arbeidere er ute på jakt etter mat. Når temperaturen stiger, trenger de også mer energi for å holde aktiviteten oppe.
Det kan derfor samle seg svært mange humler rundt de samme trærne – uten at det finnes nok nektar til alle.
Humlene er langt fra de eneste små skapningene som vekker oppsikt i norske hager. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvorfor du ikke bør drepe disse sneglene dersom du finner dem i hagen.
Ikke nødvendigvis et tegn på en krise
Selv om mengden døde humler kan se dramatisk ut, mener Ødegaard at folk ikke trenger å frykte at hele humlebestanden er i ferd med å kollapse.
Det er hovedsakelig vanlige humlearter med kort tunge som trekkes mot parklinden. Disse artene regnes ikke blant de mest truede humlene i Norge.
– Derfor er det ikke sikkert dette har så mye å si for bestanden, men dette er det lite forskning på.
Norge har rundt 35 humlearter, og fem av dem står på rødlisten. De mest utsatte artene har ofte andre leveområder og matvaner enn humlene som samler seg rundt parklindene.
Likevel understreker biologen at humler er svært viktige. De pollinerer blomster, bær, frukttrær og matplanter, og spiller dermed en avgjørende rolle i naturen.
En enkel måte å hjelpe pollinerende insekter på er å sørge for at det finnes ulike blomster gjennom hele sesongen. Et annet populært hagetriks er å henge en overmoden banan i hagen – men da bør man også være forberedt på at flere insekter kan dukke opp.
