På Haukeland universitetssjukehus i Bergen får NRK komme tett på situasjoner som vanligvis er skjermet fra offentligheten.
I den nye sesongen av «Barnesykehuset» følger kameraene ansatte, pasienter og familier gjennom behandling, undersøkelser og krevende øyeblikk på sykehuset. Serien viser også miljøer som normalt er lukket for mediene. Samtidig understreker Haukeland at et slikt TV-prosjekt krever betydelige forberedelser og strenge rammer.
Kameraene kommer tettere på enn før
Sesong to av «Barnesykehuset» ble tilgjengelig i NRK TV 15. september. Haukeland opplyser at NRK denne gangen har fulgt enkelte pasientforløp gjennom mange måneder.
Prosjektleder Ingrid Olderbakk forteller at redaksjonen ønsket å komme enda tettere på familiene enn i første sesong.
– Denne gongen har vi kome endå tettare på familiane og følgt nokre pasientforløp gjennom mange månader, sier hun.
Det gjør at serien kan vise langt mer enn korte glimt fra sykehushverdagen. Seerne får følge utviklingen over tid og se hvordan behandling påvirker både barna, familiene og de ansatte rundt dem.
Vi skrev allerede i 2025 at «Barnesykehuset» fikk grønt lys for en ny sesong. Første sesong hadde da fått stor oppmerksomhet og samlet over 600.000 seere i snitt.
Foto: Eivind Senneset
Filming på sykehus krever strenge regler
Det er ikke bare å møte opp med et kamera på et sykehus.
Haukeland har egne retningslinjer for foto, lydopptak og filming. Bakgrunnen er blant annet taushetsplikt og hensynet til pasientenes og de pårørendes personvern. Sykehuset skriver at opptak må skje på en måte som ivaretar både pasienter, ansatte og pårørende, samtidig som sykehuset skal være åpent for innsyn.
Det innebærer at samtykke og forberedelser blir helt avgjørende når NRK skal inn i områder som pasientrom og behandlingssituasjoner.
Haukeland sier selv at produksjonen krever mye av sykehuset, blant annet flere forberedende møter før opptakene kan gjennomføres.
Hvorfor sier Haukeland likevel ja?
Sykehusledelsen mener gevinsten kan være stor.
Administrerende direktør Marit Lieng trekker særlig fram to ting: rekruttering og trygghet for pasienter og familier.
– Å behalde og rekruttere tilsette er ei av dei viktigaste oppgåvene vi har i helsetenesta. Eg er sikker på at Barnesykehuset bidreg til nettopp dette, sier hun.
Serien blir altså ikke bare sett på som TV-underholdning. Haukeland mener den også kan vise fram hva ansatte faktisk gjør gjennom en arbeidsdag, og gi potensielle framtidige ansatte et mer realistisk bilde av livet på sykehuset.
Foreldre viser serien til barna før sykehusbesøket
Sykehuset trekker også fram en effekt de kanskje ikke hadde sett for seg på forhånd.
Ifølge Lieng har foreldre brukt «Barnesykehuset» for å forberede barn som selv skal til undersøkelser i Glasblokkene på Haukeland.
– Barna veit kva dei går til. Dette er pasientinformasjon servert i beste sendetid, sier hun.
Det betyr at kameraene, som i utgangspunktet kan oppleves som noe fremmed på et sykehus, også kan gjøre selve sykehusmiljøet mindre ukjent for barn som senere må dit.
Vanskelig balansegang
Samtidig finnes det en åpenbar grense.
Sykehuset behandler mennesker i noen av deres mest sårbare øyeblikk. Når barn er involvert, blir hensynet til personvern og trygghet enda viktigere.
Derfor er Haukelands egne regler tydelige på at filming ikke må gå på bekostning av taushetsplikten eller rettighetene til pasientene.
Det forklarer også hvorfor det kreves så mye planlegging før et kamerateam får slippe til.
Vi har tidligere skrevet om sterke historier fra barn og familier på sykehus, blant annet Helmer (5), som fikk møte Erling Braut Haaland etter en lang periode med leukemibehandling. Slike historier viser hvor sårbare situasjonene rundt alvorlig syke barn kan være – og hvorfor opptak krever ekstra varsomhet.
Derfor åpner de dørene
For Haukeland handler avgjørelsen altså om mer enn å lage en populær TV-serie.
Sykehuset mener serien kan gjøre helsevesenet mer forståelig, skape trygghet for pasienter og familier og samtidig vise fram de ansatte og fagmiljøene på en måte folk ellers aldri ville fått se.
Det er derfor NRK slipper inn der kameraer vanligvis holdes ute.
Kilder: Haukeland universitetssjukehus og NRK.
