Finansminister Jens Stoltenberg vil ta et oppsiktsvekkende grep i kampen mot økonomisk kriminalitet: Han ber Norges Bank vurdere å fjerne 1000-kroneseddelen helt fra norsk kontanthverdag.
Forslaget er en del av en større pakke mot svart økonomi, hvitvasking og kriminell pengeflyt – og har allerede skapt debatt.
Da Stoltenberg møtte pressen på kontoret sitt i Finansdepartementet, holdt han selv en tusenlapp i hånden – en seddel han innrømmet at han knapt bruker.
– Det er Norges Bank som bestemmer, men vi foreslår det som et av flere tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å betale kontant og hvitvaske penger, sier han ifølge VG.
Bakgrunnen er at høye valører er spesielt attraktive i kriminelle miljøer, fordi store beløp kan flyttes uten digitale spor.
Politiet: Store kontanter stammer fra kriminalitet
I brevet som Finansdepartementet har sendt til Norges Bank, vises det blant annet til politiets trusselvurdering for 2025. Der pekes det på at store deler av kontantøkonomien i Norden kan knyttes til kriminalitet – og at det særlig er de høyeste sedlene som etterspørres.
– Samfunnsøkonomisk Analyse anslo i 2022 at den svarte økonomien alene koster samfunnet 80 milliarder kroner, hvorav 32 milliarder kroner ses som direkte tapte skatteinntekter.
Samtidig erkjenner finansministeren at det er vanskelig å dokumentere nøyaktig hvor stor andel av kontantbruken som er kriminell.
Kraftig kutt i kontantgrenser
Forslaget stopper ikke med tusenlappen. Regjeringen vil også kraftig redusere hvor mye man lovlig kan betale med kontanter.
I dag kan privatpersoner betale opptil 20.000 kroner kontant, mens næringsdrivende kan ta imot hele 40.000 kroner. Nå vil regjeringen senke begge grensene til 10.000 kroner.
– Regjeringen foreslår å senke begge disse grensene til 10.000 kroner. Det vil bidra til at det blir vanskeligere å hvitvaske penger.
Tiltaket skal etter planen sendes på høring, og knyttes til innføringen av EUs nye regelverk mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Bruker vi egentlig kontanter lenger?
Et viktig argument for forslaget er at vanlige folk nesten har sluttet å bruke kontanter. Ifølge tall i brevet til Norges Bank står kontanter i dag for bare to prosent av alle betalinger i Norge. I 2017 var tallet 12 prosent.
Likevel understreker Stoltenberg at kontanter ikke skal bort.
– Vi skal ikke fjerne norske kontanter. Det er mange som fortsatt bruker det, og det skal de få lov til.
Norges Bank: – Viktig del av beredskapen
Direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, Torbjørn Hægeland, bekrefter at banken allerede vurderer seddelsammensetningen.
– Kontanter er en del av beredskapen, som betaling på vanlige utsalgssteder dersom man får svikt i det elektroniske betalingssystemet. Kontanter er også viktig for personer som er ikke-digitale.
Norges Bank vil komme med sitt svar når vurderingen er ferdig.