Anne C. Olsen 
Ny DNA-metodikk har revolusjonert insektovervåkingen i Norge. Resultatene viser at over 400 arter som ikke tidligere er registrert i Norge er oppdaget.
Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer på kloden. De bryter ned plantemateriale, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt, og er føde for andre dyr og fugler.
I tillegg pollinerer de planter og bidrar til å regulere bestander av skadedyr.
Kan bli katastrofalt
Flere studier viser at bestanden av insekter er kraftig redusert de seneste årene, særlig i Europa.
– Konsekvensene er vanskelige å forutse, men potensielt er de katastrofale. Derfor er det viktig å forstå hva som påvirker forekomsten av insekter, for eksempel bruk av areal eller endringer i klima. For å kunne gjøre det i Norge, må vi overvåke situasjonen løpende over tid i landet, sier forsker Jens Åström i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder overvåkingsprogrammet for insekter som finansieres av Miljødirektoratet.
Insektene samles inn i feller, og tidligere måtte artene som ble fanget sorteres manuelt. Da ville det tatt flere år å identifisere de insektene som prosjektet samler inn i løpet av en sesong, noe som i praksis ville vært umulig.
Mange artsgrupper av insekter er også svært vanskelig å bestemme, og som oftest vil en manuell sortering kun inkludere noen få grupper av arter.
Analyserer insektenes DNA
Takket være metoden NINA har utviklet med å analysere insektenes DNA (se faktaboks nederst i saken) kan alle artsgruppene av insekter nå identifiseres i løpet av kort tid.
– DNA-laben på NINA har gjennom flere år testet og utviklet DNA-basert overvåking av insekter. Norge er blant de første landene i verden som tar i bruk denne metoden til regulær overvåking, sier genetiker og seniorforsker Frode Fossøy, som har ledet utviklingen av metoden.
I løpet av en og en halv sesong har forskerne nå registrert rundt 16 000 arter. Til sammenligning er 19 500 arter av insekter per i dag registrert i Artsdatabanken.
– Hvis vi får midler til å fortsette prosjektet, forventer jeg at vi overstiger antallet som allerede er registrert i løpet av et par år. For tida er prosjektet begrenset til åpent lavland og skog på Østlandet og åpent lavland i Trøndelag, forteller Åström.
Han legger til at den langsiktige ambisjonen er å utvide til flere landsdeler. På tiårsbasis vil man da kunne se om antall insekter har gått kraftig ned eller ikke.
426 arter aldri registrert før
Av de 16 000 artene som er funnet siden prosjektet startet for to år siden er trolig 426 av dem aldri tidligere registrert i Norge, basert på offentlige artsregistreringer.
174 av artene er heller ikke kjent fra nabolandene våre, og blant dem kan det finnes fremmede arter som kan være uønsket og som vi av den grunn bør overvåke.
De 252 øvrige artene som ikke tidligere er registrert fins i nabolandene, og forskerne antar at de er stedegne også i Norge.
I tillegg har prosjektet også funnet 20 arter som er med på fremmedartslista, det vil si arter spredt av mennesker som kan påvirke stedegne arter negativt.
– Koblingen mellom DNAet i fellene og navnene på insektarter er ikke bedre enn referanselistene vi har tilgang til. Vi vet at referanselistene fortsatt inneholder en del feil, og derfor bør man ta funn av enkeltarter og tallene på «nye arter» med en klype salt. Databasene forbedres kontinuerlig og navngivningen vil derfor også oppdateres etter hvert, sier Åström.
Fant 110 arter på rødlista
110 av de påviste artene i overvåkingen er rødlistede. Det vil si at de vurderes som truet, og at det er viktig å ta vare på dem. Det ble funnet rødlistearter i alle lokaliteter.
– Det er interessant at vi finner rødlistearter flere plasser. Dette er ofte arter som vi har begrenset kunnskap om og som kan være vanskelig å påvise med andre metoder. Her vil overvåkingsprosjektet kunne gi mye viktig informasjon framover, sier Åström.
En av artene som er klassifisert som «nær truet» på rødlista er Praktgullbassen som er avbildet i toppen av denne saken.
Genetisk variasjon innenfor hver art
NINAs metode for overvåking av insekter baserer seg på DNA metastrekkoding. Kort fortalt så kan forskerne ta en prøve av en hel «insektsuppe» med tusenvis av insekter og få ut en liste over alle arter som er i prøven. Denne listen blir kvalitetssjekket for å luke ut eventuelle feil.
I tillegg til at denne metoden raskt gir svar på hvilke arter som lever i et område til ulike tider av året, gir den også data som forteller om genetisk variasjon innenfor hver enkelt art. Dette er viktig informasjon fordi det sier noe om hva som skjer med bestandene.
– Tap av genetisk variasjon kan for eksempel signalisere nedgang hos en art før den helt forsvinner, og genetisk unike populasjoner kan prioriteres for tiltak eller ekstra beskyttelse, sier Fossøy.
Kunnskapshull tettes
– At vi finner flere hundre nye arter er et tegn på at vi har store kunnskapshull om insekter som vi nå får tettet. Denne satsningen på overvåking og ny teknologi vil etter hvert gi oss mye bedre kunnskap om forekomst, utbredelse og tilstanden til insektene i Norge, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Fakta: Hva er den nye metoden?
DNA-metastrekkoding (metabarcoding) er en teknikk der man ved hjelp av barkoding av DNA/RNA-sekvenser kan identifisere mange arter fra ulike artsgrupper i den samme samleprøven.
DNA metastrekkoding kan ha noe usikkerhet knyttet til seg. De offentlige sekvensdatabaser (f,eks. NORBOL), som NINA matcher sine DNA sekvenser mot for å se om hvilke arter de har funnet, er ufullstendige og mangler referansesekvenser for en god del organismer.
Dette gjør at man i dag ikke kan sette navn på alle man artene man har funnet, selv om man vet at de er unike arter. På samme måte kan man også få noen falske positiver – det vil si at man setter feil artsnavn på nærbeslekta arter der man har mangel i referansebasen. Også denne situasjonen vil forbedres over tid, da nye referansesekvenser legges til databasene. Da vil man kunne kjøre om bioinformatikken og plutselig få navn på flere arter eller korrigere noen artsnavn, også på data som er samlet inn tilbake i tiden.