David Hammer 
Økonomieksperter fra den verdensomspennende organisasjonen forventer at verdensøkonomien ikke vil vokse i 2020 – tvert i mot. Prognosen for «vekst» spås på å bli -4,9 prosent, etter de korrigerte for hvor omfattende konsekvenser lovgivere må håndtere etter Koronaviruset tok et hardt grep på alle verdens nasjoner.
Koronaviruset har ført til over 500,000 dødsfall globalt. Viruset har også tatt knekken på millioner av arbeidsplasser og bedrifter. Dette har ført til en ekstremt omfattende resesjon vi ikke har sett makan til på nesten 100 år.
Det internasjonale valutafondet (IMF) visste at dette ville føre til en såkalt negativ vekst, globalt. Den forrige «spådommen» kom i april, og ble estimert å være på -3 prosent. Nå er dette blitt korrigert og nesten doblet, til -4,9 prosent, ifølge New York Times.
Selv om flere titalls land har gått inn i gjenåpningsfasen er det helt klart merkbare problemer for bedrifter og arbeidstakere. Veksten er sporadisk og ujevn da forbrukere fortsatt er skeptisk til å gå inn i «normalen.» Arbeidere må sosialt distansere seg og forholde seg til gode, men dyre sikkerhetsstandarder implementert på arbeidsplassen.
12 billioner kroner i minus
Verdensøkonomien vil gå 12 billioner kroner i minus, eller 12 000 000 000 000! Det er 2 billioner mer enn oljefondets totale verdi. IMF tror den amerikanske økonomien vil krympe med 8 prosent dette året, og øke med 4,5 prosent neste år. IMF tror også at land i Eurosonen vil rammes hardt, -10,2 prosent i år og en økning på 6 prosent i 2021.
I Kina, landet der viruset fikk sitt utspring, forventes det faktisk en økning i verdiskapning på 1 prosent i 2020, og 8,2 prosent i 2021. De drakoniske tiltakene Det kommunistiske kommunistpartiet (KKP) satt i gang for å bremse viruset ser ut til å ha virkelig fungert, og eksemplifiserer virkelig hvor effektivt (men urettferdig) et autoritært regime kan være. Det globale landskapet og spesielt dynamikken mellom Kina og USA vil trolig endres etter pandemien, i favør av Kina.
Rekord for teknologigantene
Selv om den globale økonomien aldri har blitt rammet hardere av noe lignende, setter indekser, deriblant den velkjente Nasdaq-indeksen, nye toppnoteringer igjen og igjen. Teknologigiganter som Apple, Microsoft, Amazon, og Googles morselskap, Alphabet, nye rekorder. De to førstnevnte har en børsverdi på over 1500 milliarder dollar – for første gang, skriver Dagens Næringsliv.
Så hvorfor strømmer investorer til aksjer i en tid der flere millioner har mistet jobben sin, mange holder seg inne, og ellers tar de gatene i protester for drapet på George Floyd? I en så turbulent tid skulle man trodd at investorer unngikk å plassere penger i aksjer og fond, men det gjør de altså ikke.
Å forklare dette absurdet fenomenet er det viktig å huske at investorer investerer i fremtiden. Dersom fremtiden ser lys ut, eller i hvert fall lysere ut enn nå, er det grunn for å kjøpe aksjer. Det er i hvert fall slik økonomer forklarer dette fenomenet – kombinert med at prognosene på mange områder har vært verre enn realiteten.