Lars Monsen har vandret gjennom noen av de villeste områdene Norge har å by på. Derfor er det nesten litt vanskelig å tro at han i alle år bevisst har holdt seg unna selve Jotunheimen. Men i den ferskeste episoden av «Lars Monsen og nasjonalparkene» kommer den folkekjære villmarkskongen med en ærlig innrømmelse som nok vil overraske mange.
I episoden forteller 62-åringen at han lenge hadde et bestemt inntrykk av Norges kanskje mest kjente fjellområde. For Monsen handlet det ikke om mangel på interesse for naturen der – men om frykten for at opplevelsen skulle bli for «tilrettelagt» og full av folk.
Det er et ærlig utsagn som treffer noe mange nordmenn kjenner seg igjen i. For selv om Jotunheimen forbindes med mektige topper, ikoniske turmål og storslått natur, er det også et sted mange forbinder med kø, rødmerkede stier og klassiske turistløyper.
Holdt seg bevisst unna
I programmet får vi se at Monsen først planla en ekspedisjon i Jotunheimen i påsken 2025. Men den sene påsken bød på lite snø og vanskelige forhold. Planen om å utforske området med hundespann måtte derfor droppes.
Senere gjorde han et nytt forsøk, denne gangen i august. Det ble starten på en opplevelse som tydelig satte spor.
– Jeg har bevisst holdt meg unna Jotunheimen fordi den virka for tilrettelagt. Men jeg fant villmarksfølelsen her også. Du går ikke urørt gjennom disse fjellene, uansett hvor mange turister som har gått her før deg, sier Lars Monsen i episoden.
Det er nettopp denne erkjennelsen som gjør saken så interessant. For mannen som i årevis har jaktet de mest øde og urørte naturopplevelsene, oppdaget at også et av Norges mest besøkte fjellområder kan gi følelsen av stillhet, ro og ekte villmark.
Fant noe han ikke ventet
Underveis i episoden beveger Monsen seg bort fra de mest trafikkerte rutene og søker seg mot områder der naturen får snakke høyest. Selv om været i høstfjellet tvinger ham inn på merket sti enkelte steder, er det tydelig at Jotunheimen overrasker ham.
Han beskriver en følelse av å høre til. Nesten som om han oppdaget et sted han burde ha gitt en sjanse for lenge siden.
I episoden møter han også biolog Dag O. Hessen, som reflekterer over hvorfor både mennesker og dyr trekkes mot fjelltopper, selv om det verken finnes mat eller ly der. Det gir programmet en ekstra dimensjon, der naturglede blandes med undring og respekt for landskapet.
Også hunden Teddy merket det
Monsen trekker også fram hvordan naturen påvirket hans firbeinte turkamerat.
– Fjellene gjør noe med deg, og jeg er overbevist om at Teddy merket det samme. Han kunne sitte lenge utenfor teltet og bare se utover, akkurat som om han fant roen her, sier Monsen i en uttalelse om episoden.
Det er nettopp slike små øyeblikk som ofte gjør Monsens programmer så populære. Det handler ikke bare om tur, men om følelsen av å være liten i møte med noe større. Om stillhet. Om natur som får skuldrene til å senke seg.
Og kanskje er det nettopp derfor denne innrømmelsen fra Lars Monsen treffer så godt: Selv han kunne ta feil.
Mange vil nok kjenne seg igjen
Det er lett å tenke at populære steder er «ødelagt» av folk. At villmarksfølelsen forsvinner så fort mange andre har gått der før deg. Men Monsens møte med Jotunheimen viser kanskje det motsatte. At naturen fortsatt kan overraske – også på steder man trodde man hadde avskrevet.
For mange seere blir dette nok enda en påminnelse om hvorfor Lars Monsen fortsatt har en helt spesiell plass i norske hjerter.
