Anne C. Olsen 
Birgitte Tengs-saken var den første saken Cold Case-gruppen i Kripos tok fatt i da denne gruppen ble opprettet.
I 1995 var den da 17 år gamle Birgitte Tengs på fest på bedehuset. Hun kom aldri hjem. Politiet hadde et bestialsk drap å etterforske.
Nå, mer enn 25 år etter, sier Kripos at mye har gått veldig galt i etterforskningen, og spor har blitt oversett.
– Uriktige analyseresultater tidlig i etterforskningen ble rett og slett en tragedie for etterforskningen, sier leder for Cold Case-gruppen i Kripos, Espen Erdal, til VG.
Hårstrå sendte politiet på villspor
Erdal refererer til lange lyse hårstrå som ble funnet i Birgittes hånd. Politiet trodde først de tilhørte drapsmannen, og det første halve året foregikk en klappjakt på en langhåret lys drapsmann.
– Når man lette etter en gjerningsperson som på gjerningstidspunktet hadde langt lyst hår, fulgte man ikke i tilstrekkelig grad opp andre aktuelle personer slik man ellers ville ha gjort, forteller Espen Erdal i Cold Case-gruppen til VG.
I 1995, da Birgitte Tengs ble drept, var DNA-testing helt i startgropa. Og da politiet tok i bruk denne da supermoderne teknologien konkluderte et laboratorium i England med at hårstråene var Birgittes egne.
– Vi kunne se det ganske klart når vi gikk gjennom og analyserte saken, og vi ga da en anbefaling om blant annet å følge opp kandidater som på grunn av de uriktige analyseresultatene, eller av andre grunner, ikke var blitt fulgt opp tilfredsstillende før, sier Espen Erdal til VG.
Kort etter ble politiets søkelys rettet mot Birgittes fetter, og flere som tidligere var utelukket som følge av det feilaktige hår-resultatet, heller ikke nå ble undersøkt grundig med henblikk på eget alibi.
Fetteren som først tilsto etter ukesvis i isolasjon og kontroversielle avhørsmetoder, ble senere frikjent.
Under Cold Case-gruppens redegjørelse i 2016, anbefalte de at fetterens tilståelse ikke skulle legge føringer for videre etterforskning av saken.
DNA den beste ledetråden
Å etterforske en så gammel kriminalsak byr på store utfordringer. Vitnene vil ikke huske så mye etter så mange år, og det de eventuelt husker har blitt utsatt for påvirkning. Og etter mer enn 25 år er det heller ikke usannsynlig at både vitner og kanskje også gjerningsperson kan ha gått bort.
Ny teknologi er trolig politiets beste kort i etterforskningen nå, mener den pensjonerte Kripos-etterforskeren Arnfinn Sandstad.
– Dersom de nye analysene avslører en DNA-profil, kan politiet igangsette et prosjekt for å innhente sammenligningsprøver fra aktuelle personer, og sånn sett kanskje få et treff, sier han til avisen.
DNA-materialet som ble sikret i saken har vært godt oppbevart gjennom årene, og at derfor lar det seg gjøre å utføre analyser med god kvalitet nå.
– Det vi forsøker er å nyttiggjøre oss av den teknologiske utviklingen, og forhåpentligvis kan vi lykkes med å få spor som er gjerningsrelevante og som er i stand til å bringe oss et steg videre i etterforskningen, sier politiinspektør Lars Ole Berge, som er påtalefaglig etterforskningsleder for Birgitte-saken.
Han presiserer imidlertid at etterforskningsgruppen foreløpig er best tjent med å holde kortene tett til brystet.
VG skriver at politiet nå nærmest utelukkende jobber opp mot DNA-spor.
Vil de ta i bruk slektskapssøk?
De siste årene har det blitt svært populært å sende inn egen DNA-prøve til selskaper som gransker slekten din basert på DNA.
Selskaper som Myheritage og AncestryDNA, sitter på DNA-profilen til mange millioner mennesker. For politiet er dette en potensiell gullgruve.
Med såkalte «slektsskapssøk» kan politiet for eksempel kunne nøste seg frem til gjerningspersonen via en fetter.
I USA, England og Sverige har politiet allerede hatt hjelp av gensøk i disse basene. Svensk politi klarte for første gang å løse en dobbeltdrapssak med metoden i juni i fjor, og den aller best kjente oppklaringen som er gjort etter gensøk i slektsbaser er da amerikansk politi omsider klarte å domfelle «Golden Gate»-morderen.
Når norske etterforskere finner biologisk materiale på et åsted, søker de etter DNA-profilen i politiets eget DNA-register. Det kreves full match for å finne gjerningspersonen. I dag er ikke slektskapssøk i politiets eget DNA-register tillatt.
Justisdepartementet sier imidlertid at det ikke er noen juridisk hindring for at norsk politi kan innhente opplysninger fra private slektskapsdatabaser. Kripos uttalte tidligere i vinter at de pr. nå ikke har gjort det.
I VGs «Krimpodden» har krimekspert Øystein Milli og programleder Tor-Erling Thømt Ruud gått grundig gjennom saken i to episoder.