David Hammer 
Det er med tungt hjerte jeg skriver denne artikkelen. Det er vanskelig å sette ord på de følelsene jeg opplevde i går da jeg, og alle andre, så et kuppforsøk utspille seg på live-tv rett foran øynene våre. Et coup d’etat. Slike bilder har vi sett før, gjerne fra ikke-demokratiske land eller land som har svært skjøre demokratier. Disse bildene viser hvor fort alt kan gå til helvete. «Kun» fire personer ble drept i går, vi skal være takknemlig for at det ikke ble flere. Det kunne fort gått fullstendig galt.
Dette, mine venner, var et kuppforsøk. Et kuppforsøk som først fikk sitt utspring blant den fascistiske autoritære presidenten Donald Trump, og som deretter ble galvanisert gjennom høyrepopulistiske massemedier. Da det var klart at Trump måtte gå av, uttrykte senatorer og kongressmedlemmer samme anti-demokratiske holdninger.
Ted Cruz fra Texas og 60 andre senatorer forsøkte i går å underminere demokratiet. Disse senatorene har i mange år jobbet og versert i politikken. I et lite øyeblikk prøvde også de å leve i denne fantasiverdenen Trump-supportere bor i. Man kan kalle det et overlevelsesforsøk, siden Trump-basen tross alt er en stor velgermasse. Men etter et kort og kaotisk opphold i denne fantasiverdenen, innså de en masse at massene utenfor tok feil.
Trump-supporternes invasjon av Capitol-bygningen fikk dem fort til å ta til fornuften. Politikerne i D.C. kan gjerne føre policy som påfører direkte eller indirekte skade på sine velgere, men når det er deres helse som står på spill tar det vanligvis ikke lang tid før en rekke instanser settes på bakken. Sånn har det alltid vært, og jeg skal ikke komme her og si enten det ene eller det andre. Men som tilhenger av demokratiet må jeg påpeke at det som utspilte seg i går gjør meg fortvilet og forbanna. Det gjør meg forbanna på republikanere som har gitt Trump, en fascist og rasist, en stor og mektig plattform for hans voldelige, antiamerikanske retorikk.
Jeg er forbanna på figurer som Mitch McConnell, Ted Cruz, Lindsey Graham, og en rekke andre politiske kommentatorer, som alle sammen har gitt Trump det pusterommet han trengte for å forsøke å ødelegge det skjøre demokratiet i USA. Jeg tror de alle sammen skjelver nå når Trump har vist at han kan fortsette i politikken uten å holde seg bundet til det Republikanske parti (vel, i hvert fall før gårsdagens hendelser). Og da forsvinner en substansiell del av den republikanske velgermassen med ham.
Men jeg er også forbanna på demokratene, hovedsakelig demokratene som har ført samme, kjedelige, og antivitenskapelige policyforslag i Kongressens haller. Dersom demokratene hadde fått gjennom en helsereform på lik linje som den vi har i Norge, hadde situasjonen trolig vært annerledes. Og ja, det hadde de mulighet til under Obamas to første år som president, da demokratene hadde flertall i både Senatet og Kongressen. Og det er noe to tredjedeler av amerikanske velgere ønsker.
Men demokratene, likedan som republikanerne, tjener ikke folket, men spesielle interesser. Våpenindustrien, farmasøytindustrien, energiindustrien. Alle disse industriene donerer til begge partiene. Det er derfor direkte trist at massemediene har villedet Trump-supportere til å stemme imot sine egne interesser. Venstresiden i Amerika har mistet en gigantisk velgermasse, som i teorien skulle vært deres. Gårsdagens hendelser kunne ikke reflektert dette bedre.