Hjem Meninger Det norske monarkiet står i motsetning til demokratiske prinsipper

Det norske monarkiet står i motsetning til demokratiske prinsipper

av Redaksjonen

Det norske kongehuset, og det norske monarkiet, er for mange et kjært symbol på norsk tradisjon og historie. Det er bare ett grunnleggende problem; et monarki er udemokratisk.

I motsetning til det representative demokratiet vi heldigvis har her i Norge, står det norske monarkiet og kongehuset som et symbol og eksempel på hvorfor Norge til og med i dag bærer preg av motkrefter til demokratiske verdier. En av disse demokratiske verdiene er at folk i representative og politiske maktposisjoner skal være valgt av folket gjennom en demokratisk prosess. Og om man ikke er direkte valgt av folket, så representerer man i alle fall meningene og holdningene til det gitte landets innbyggere.

At arv og familie skal avgjøre hvem som er Norges overhode – og dermed også en sentral representativ skikkelse – kan ikke sies å være et særlig godt grunnlag for demokratiske verdier. I henhold til politikere og det representative demokratiet, er et viktig prinsipp at det skal avholdes frie og åpne valg; noe som dermed også innebærer muligheten til å kaste dem som ikke er ønsket av folket. En kan som et motargument til dette si at kongehuset og kongefamilien kun har en symbolsk rolle, men selv om dette på mange måter er tilfellet, er i så fall den symbolske betydningen preget av alt annet enn demokratiske verdier og prinsipper.

For hva slags spesifikke positive eller kulturelle verdier er det egentlig det norske monarkiet og kongehuset symboliserer? Det at kongehuset og monarkiet har vært en del av Norge i lang tid er vel ikke et symbol for noe annet enn tiden i seg selv? Jeg mener det er enklere å vise til hva slags mindre lystige verdier og tradisjoner monarkiet har stått for. Historisk sett har kongehus og monarki stått i litt for liten kontrast til undertrykking, maktmisbruk, skjev fordeling av makt, og ikke minst en urettferdig tildeling av makt. Og det er jo særlig den udemokratiske tildelingen av makt som er essensen i kritikken av monarkiet. Det er dessuten i historisk sammenheng lett å assosiere konger og dronninger med handlinger som mildt sagt ikke er symbolsk tilknyttet demokratiske verdier og tradisjoner. Selvsagt har ulike monarkier opp gjennom historien også representert noe positivt og givende for samfunnet, men det er ikke vanskelig å finne kritikkverdige forhold ved monarkiets historie, symbolikk eller representative kraft.

Monarkiets grunnidé og essens bygger dessuten på en udemokratisk tildeling av ressurser, økonomiske midler og status. Det er i et monarki gjort krav på makt, samt retten til å sende denne makten videre gjennom generasjoner. Dette er symbolsk problematisk, i tillegg til at det i praksis er urettferdig og irrasjonelt at makt skal gå i arv. Hvorfor skal kongefamilien ha en egen rett til å arve roller som kongelige i det norske samfunnet; og hvorfor er det i det hele tatt rettferdig eller nødvendig at det skal eksistere en kongelig familie? De kongelige er jo ikke annerledes eller bedre enn andre folk? Likevel har man altså i Norge i dag krav på andre rettigheter og fordeler enn andre nordmenn, kun ved å ha blått blod. Det er slående hvor åpenbart og grunnleggende urettferdig en slik tankegang og praksis er.

I et monarki har man ikke mulighet til å velge hvilket statsoverhode man ønsker skal representere landet, men man er nødt til å akseptere at arv og nye generasjoner er det eneste som avgjør hvem som blir plukket ut for folket. I et monarki er man rett og slett nødt til å krysse fingrene for at den neste i rekken av konger og dronninger vil gjøre en god figur. Det er ikke vanskelig å forestille seg scenarioer eller situasjoner som ville snudd opp ned på mange folks oppfatning av monarkiet – og kanskje hadde det i det lange løp vært gunstig å få en eller annen form for påminnelse om hvorfor monarkiet er en tvilsom styreform. Det sentrale poenget her er jo nettopp at folket i realiteten ikke har noe de skulle ha sagt i forbindelse med hvem som er, eller hvem som vil bli, Norges statsoverhode. I et monarki har man ingen garanti for at statsoverhodet er egnet eller ønsket av folket.

Selv om en konge eller dronning i et gitt monarki har en genuin popularitet blant folket, er det fortsatt problematisk at han eller henne ikke har overtatt denne posisjonen gjennom en demokratisk prosess. Selv i det best tenkelige monarkiet vil altså fremdeles monarkiets motsetning til demokratiske prinsipper og verdier være et påfallende og uimotstridelig problem. Problemene knyttet til å ikke ha mulighet til å velge statsoverhodet blir selvsagt mer tydelig dersom man for eksempel skulle risikere å få en svært kontroversiell kongelig skikkelse ved tronen. Dersom dette hadde skjedd her i Norge – som det på et eller annet tidspunkt kan komme til å gjøre – tror jeg flere nordmenn ville fått øyene opp for de store demokratiske og praktiske utfordringene ved monarkiet som styreform.

Et argument man ofte hører for å ikke avskaffe monarkiet er at det er sterkt knyttet til tradisjon, og at det er sentralt for Norges historie. Men hvorfor er dette gode argumenter? Det at noe er knyttet til tradisjon betyr ikke automatisk at dette er noe givende, gunstig eller nødvendig for samfunnet. Og selv om man i god tro antar at dette er tilfellet for det norske monarkiet, vil jeg fortsatt hevde at argumentet om den udemokratiske naturen ved kongehus og monarkier soleklart trumfer det veldig vage, og til dels meningsløse og hule argumentet om tradisjon og historie. En kan gå så langt som å hevde at den historien og tradisjonen monarkiet og kongehuset representerer best kan beskrives gjennom systematisk maktmisbruk og undertrykking. Det er et historisk faktum at utallige mennesker har blitt undertrykt, urettmessig straffet, stilnet eller til og med drept av konger og dronninger. Ved å ta dette innover seg, vil man fort kunne endre syn på betydningen av monarkiets tradisjoner og historie.

Jeg ser få gode grunner til å opprettholde monarkiet i Norge, og eventuelle argumenter for å ikke fjerne monarkiet er langt underlegne det viktigste argumentet for å kaste det norske monarkiet; nemlig det som omhandler demokratiske verdier. I Norge ser vi på demokrati som en særdeles viktig verdi, men skal vi gjøre Norge fullt og helt demokratisk – som det ikke kan sies å være med et udemokratisk statsoverhode – må vi avskaffe monarkiet. Norge er for mange nasjoner et symbol på et sterkt og velfungerende demokrati, og derfor ville det vært et steg i riktig retning om vi ser bort fra monarkiet som styreform. Kongehus har opp gjennom historien vist oss at et monarki i beste fall kun er symbolsk og udemokratisk, og i verste fall udemokratisk i tillegg til å være utstyrt med en illegitim og til tider svært problematisk og kritikkverdig makt. Det norske kongehuset, og monarkier generelt, fungerer i så måte som en påminnelse og et symbol på udemokratiske tradisjoner – og står altså i motsetning til demokratiske prinsipper og verdier.

Olav Torvik Sem

Olav er en samfunnsengasjert student i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, som liker å uttrykke seg skriftlig gjennom å diskutere tidløse temaer og debatter; i tillegg til å ta opp aktuelle og engasjerende nyhetssaker. Olav fokuserer på meninger og ytringer for Sosialnytt, og jobber ellers for Pedagogisk VikarSentral i Bergen.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.