Med tegninger, klistremerker og hjertevarme hilsener har vennene til Finn Matre Langeland (7) dekorert kisten hans som et siste farvel.
Gutten, som stolt bar nummer «8» på fotballdrakten sin for Donn, skulle snart ha feiret sin åtteårsdag i mai. I stedet samlet familie, venner og lagkamerater seg i Lund kirke i Kristiansand denne fredagen for å si farvel til syvåringen.
Christopher Langeland, Finns far, uttrykte sin takknemlighet over å se så mange barn til stede i kirken.
– Jeg visste du hadde mange venner, sa han i sin minnetale.
Tragedien skjedde da Finn ble påkjørt av et vogntog i et fotgjengerfelt på vei til skolen, en hendelse som har rystet hele landet. Prest Monika Olsen Holt beskrev det som en «ufattelig tragedie» og uttalte at mange hadde grått over tapet. Fartsgrensen på ulykkesstedet ble satt ned kort tid etter hendelsen.
Finn, som var familiens stolthet og glede, ble storebror til lillesøster Henny for nesten to år siden. Prest Holt beskrev ham som en utrolig snill og god storebror som delte mange lykkelige øyeblikk med Henny gjennom lek og latter.
Mange valgte å hedre Finn ved å kle seg i blå Donn-drakter under begravelsen, inkludert hans mor, Linn Matre, som leste opp minneord til sin sønn. Hun beskrev smerten ved å stå ved sin sønns begravelse som «helt ubeskrivelig».
Dette sterke bildet viser venner samlet ved kisten til 7 år gamle Finn.
Finns nærmeste venner samlet seg dagen før begravelsen for å dekorere kisten, og en av dem skrev «For alltid i mitt hjerte, takk.» Begravelsen inkluderte blant annet tonene av «You’ll Never Walk Alone», hvor lagkameratene hans la blomster på kisten og tok Donn-laget sitt rop.
Ved kisten sto det personlige gjenstander som hadde stor betydning for Finn, blant annet fotballsko, golfkøller og en Liverpool-drakt. En kosebamse sto også ved siden av kisten, et stille vitnesbyrd om et barneliv som ble altfor kort.
Bilder fra Finns liv ble vist frem under seremonien, hvor moren beskrev de nesten åtte årene med Finn som en fest og beriket mange på sin vei. «Jeg har vært, og er, så stolt av deg,» sa hun.
Pappa Christopher uttrykte sin kjærlighet og sorg ved å si at «eventyret er slutt» og at livet aldri blir det samme uten Finn. «Men du skal fortsette å være med oss,» sa han, overbevist om at Finn ville bli husket av alle.
Mamma Linn avsluttet sin minnetale med de samme ordene hun sa til Finn hver kveld: «Takk for i dag Finn. God natt og sov godt. Mamma elsker deg.»