Derfor bar kong Haakon så mange medaljer – én detalj kan snart endre seg for Ingrid Alexandra Da kong Haakon møtte i Stortinget for første gang som konge, var uniformen full av ordener, stjerner og medaljer. Kronprinsesse Ingrid Alexandra bar også flere kongelige utmerkelser – men manglet noe faren hadde.
Det ligger langt mer bak de kongelige medaljene enn bare pynt.
Under den høytidelige edsavleggelsen i Stortinget tirsdag bar kong Haakon blant annet St. Olavs Ordens kjede, mens kronprinsesse Ingrid Alexandra hadde det karakteristiske røde, hvite og blå storkorsbåndet til samme orden.
Forskjellen skyldes blant annet at Ingrid Alexandra foreløpig ikke har fått ordenskjedet. Nå som hun er kronprinsesse og tronarving, kan det imidlertid bli en av de nye detaljene vi får se ved kommende høytidelige anledninger.
Kong Haakons uniform fortalte en historie
Rundt halsen bar han St. Olavs Ordens kjede. Ifølge kongehusekspert Trond Norén Isaksen, som VG har snakket med, er det en viktig regel knyttet til hvordan ordenen bæres:
– Man skal aldri bære kjedet og båndet til den samme ordenen samtidig, sier Isaksen til VG.
Derfor kunne kongen i stedet bære det blå storkorsbåndet til Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
På brystet satt også de store ordensstjernene, sammen med en rekke medaljer som markerer viktige hendelser i kongehusets historie.
Blant dem var minnemedaljer knyttet til kongehusets 100-årsjubileum, kong Olav Vs 25 år på tronen og kong Harald Vs 25-årsjubileum som konge.
Dette manglet Ingrid Alexandra
Kronprinsesse Ingrid Alexandra bar storkorset av St. Olavs Orden, med det røde, hvite og blå båndet over det sorte antrekket.
Men i motsetning til kong Haakon hadde hun ikke St. Olavs Ordens kjede.
Ifølge Isaksen henger det sammen med at Ingrid Alexandra ikke var tronarving da hun fylte 18 år. Hun fikk derfor storkorset, men ikke kjedet. Etter tronskiftet har situasjonen endret seg: Som kronprinsesse er hun nå tronarving.
Det betyr at klærne hennes ved fremtidige gallaanledninger kan bli enda mer utsmykket.
Hun bar også St. Olavs Ordens sølvfargede stjerne og flere medaljer.
Det lille bildet har en helt spesiell betydning
En langt mindre detalj på kronprinsessens antrekk kan være lett å overse.
Hun bar et lite portrett av kong Harald.
Dette er ikke en vanlig medalje, men en kongelig familieorden – gjerne omtalt som en husorden. Ifølge Isaksen er dette en personlig utmerkelse som monarken gir til kvinnelige medlemmer av kongefamilien.
Dronning Sonja bar også kong Haralds portrettorden under besøket i Stortinget.
Tradisjonen går langt tilbake. Tidligere hadde kvinner ikke den samme tilgangen til ridderordener som menn, og husordenene fikk derfor en egen plass blant de kongelige kvinnene.
Nå kan også denne detaljen etter hvert bli endret.
Når det blir laget en ny husorden med kong Haakons portrett, vil den kunne bli tildelt kvinnelige medlemmer av kongefamilien. Dermed kan vi i fremtiden få se Ingrid Alexandra med farens portrett på antrekket i stedet for bestefarens.
Prinsesse Astrid skiller seg ut
Én kongelig har en helt spesiell samling.
Prinsesse Astrid har husordener fra tre norske konger: Haakon VII, Olav V og Harald V.
Hun har tradisjonelt båret alle tre samtidig.
– Hun mener at hvis man har alle, skal man bære alle. Men de tar jo mye plass, sier Isaksen til VG.
Dersom prinsesse Astrid også mottar en husorden fra kong Haakon, kan hun dermed ende med portrettene av fire norske konger på antrekket.
Sverre Magnus manglet én medalje av en enkel grunn
Også prins Sverre Magnus hadde kongelige utmerkelser på antrekket.
Men det var én medalje søsteren kunne bære som han manglet: Kongehusets 100-årsmedalje fra 2005.
Forklaringen er ganske enkelt tidspunktet han ble født.
Sverre Magnus kom til verden 3. desember 2005, etter markeringen som medaljen var knyttet til. VG skriver derfor at han ikke har denne medaljen.
Medaljene er mer enn kongelig pynt
Ordener og medaljer brukes først og fremst ved de mest høytidelige anledningene. De forteller både om personen som bærer dem, tidligere monarker og viktige begivenheter i kongehusets historie.
Det kongelige hoff beskriver ordensvesenet som en måte statsoverhodet kan belønne norske og utenlandske borgere for særlig innsats til samfunnets beste.
