Vi ser det hver dag på nyhetene. Desperate syriske flyktninger strømmer til Europa. De bærer små hjelpeløse barn på sine skuldre. Dette bildet beskriver følelsene så alt for godt. Bildet viser familiefaren Laith Majid som holder rundt sin datter og sønn. De har akkurat steget i land på den idylliske greske ferieøyen Kos. Vi nordmenn forbinder i hvert fall øyen med idyll. Men det er ikke mye idyll der nå. Laith og barna har akkurat karret seg ut av en fillete båt, like før den ikke klarte å holde seg flytende lenger. Hundrevis av flyktninger dør på ferden. Båtene er dårlig og synker før de når målet. Dette bildet ble først publisert i The New York Times.
Daniel Etter jobber som freelance fotograf. Han ble selv svært rørt over situasjonen han bevitnet og fanget på linsen. På Facebook skriver han: «Jeg er vanligvis ikke en veldig emosjonell person. Men denne faren, Laith Majid, og hans reaksjon når han og familien kom til Hellas får meg fremdeles til å gråte.»
Til den tyske avisen Der spiegel forteller Etter om omstendighetene rundt bildet han tok.
Laith Majid og barna hans var blant 15 personer som kom til land i en hardt medtatt gummibåt. De hadde reist med båten fra den tyrkiske byen Bodrum. Majid og konen hans, som er lærer, hadde flyktet fra den krigsherjede syriske byen Deir al-zor sammen med deres tre barn. Til Etter fortalte familien at de hadde ventet lenge før de klarte å ta avgjørelsen om at de måtte flykte fra hjemlandet. De betalte rundt 70.000 norske kroner for båtturen fra Bodrum til Kos. Man skulle kanskje tro at for den summen fikk man noe mer en enn fillete gummibåt? Jammen er det noen som skor seg grovt på den desperate situasjonen til flyktningene!
Etter 2 timer på sjøen begynte gummibåten å lekke luft. Vann rant inn i båten, og flyktningene var gjennomvåt når de ankom Kos. Etter forteller at familien var overlykkelig da de kunne sette beina på fast land. De hadde overlevd reisen på havet.
I dette øyeblikket kom alle følelsene på en gang for familien, sier Etter. Gleden over å ha overlevd, kjærligheten til barna, og sorgen over situasjonen. Bildet har på mange måter satt et ansikt på flyktningenes situasjon.
Hva skjedde videre med denne familien?
Etter forteller at han senere har møtt konen til Laith Majid. Hun oppholdt seg i et simpelt telt på stranden. Datteren deres var blitt syk og hadde høy feber etter den slitsomme reisen, og en av sønnene hadde enda ikke klart å sove siden de ankom Hellas. Planen deres var å ta en ferge som greske myndigheter har satt opp, som skulle frakte dem til en midlertidig flyktningeleir. Om de kom seg på fergen eller ikke vet ikke Daniel Etter.
Hundrevis av syriske flyktninger kommer hver dag til Hellas, og spesielt mange kommer til Kos. Den greske kystvakten plukker daglig opp folk fra sjøen. Greske innbyggere står opp grytidlig hver dag for å bidra til å hjelpe de mange flyktningene som stiger i land på strendene deres. Den samme gjestfriheten ser vi at flyktningene ikke møter i andre europeiske land de ankommer til.
Bildet av Laith Majid går nå verden rundt, og møter stor sympati på sosiale medier. Kanskje det kan gjøre noe med viljen til de øvrige europeiske landene til å strekke ut en hånd, til mennesker som er i en fortvilet desperat flukt fra hjemlandet sitt.