Marte Frimand 
Nadia Salwia (21) fra Säter i Sverige begynte å skrive blogg som selvmedisinering. Hun har ADHD, og har skrevet et gripende blogginnlegg som virkelig får folk til å forstå hvordan det er å ha diagnosen.
«Jeg er akkurat som deg, men jeg er fortsatt veldig annerledes», begynner Nadia innlegget sitt.
«Jeg kjenner de samme følelsene, opplever de samme tingene. Bare litt mer. Når jeg er glad, da er jeg overlykkelig. Når jeg er irritert, er jeg fly forbanna. Når jeg er lei, blir jeg fortvilet. Når noen sårer meg så kjennes det ut som om verden skal gå under. Når jeg får en klem blir alt bra igjen med en gang, uansett hvor ille jeg nettopp hadde det.»
Foto: Facebook/NadiaSalwin
Tar alt personlig
Iblant tar jeg alt personlig. Alt som skjer rundt meg føles ofte ut som det er rettet mot meg. Og siden jeg savner en fin måte å lufte følelsene mine på, kommer de som regel ut gjennom munnen. Kanskje jeg høres illsint ut. Du synes kanskje jeg overdriver.
Men ettersom jeg mangler den ventilen du lufter følelsene med, så blir alle småting veldig store for min del. Jeg får ingen mulighet til sortere tankene mine og rense de daglig. Det er ikke realistisk for meg.
Det er aldri stille
Jeg er ingen dårlig lytter, men iblant har jeg veldig vanskelig for å konsentrere meg. Drypping fra vannkranen, en bil som kjører forbi, et par på en benk. Alt som du klarer å stenge ute kommer inn hos meg og surrer rundt i hodet. Jeg ser dine lepper røre på seg iblant, jeg er fortvilet, jeg klarer ikke å høre hva du sier selv om jeg virkelig forsøker.
Jeg gjør det ikke fordi jeg er nonchalant, men jeg hører så mange andre lyder samtidig. Og om vi er i et helt stille rom så hører jeg stillheten som blander seg med tankene i hodet mitt. For der er det aldri stille.
Jeg er ikke dum i hodet
Iblant blir du skikkelig lei av meg fordi jeg stiller deg et spørsmål og nesten rett etterpå stiller jeg det samme spørsmålet igjen.
Nei, jeg er ikke dum i hodet, treig, eller en idiot. Det er bare sånn at svaret du gav meg blandet seg med alle de andre tankene jeg har i hodet. Så da må jeg spørre igjen.
Og kanskje enda en gang for at svaret virkelig skal sette seg. Slik at jeg ikke glemmer det.
LES OGSÅ: Dette er ADHD – og dette er mytene om diagnosen
Prikker i kroppen
Å ligge på sofaen en hel kveld og se på film fungerer sjelden for meg. Etter en stund begynner det å prikke i kroppen, jeg mister konsentrasjonen og begynner å se på alt annet som skjer, bortsett fra på TV-skjermen.
Da forteller kroppen meg at jeg trenger variasjon. Min tålmodighet har tatt slutt, uansett om jeg synes filmen var bra eller ikke. Gi min overtrøtte hjerne en pause på ti minutter, så kan vi fortsette å se film. Hodet mitt klarer ikke å ta til seg og bearbeide alle inntrykkene så fort.
Her kan du lese Nadias blogg: Mardromsmorsan