Mange som sliter psykisk, bærer smerten i stillhet. Men det finnes signaler – og som pårørende eller venn kan din støtte gjøre en enorm forskjell.
De vanligste tegnene på psykiske problemer
Psykiske vansker viser seg ofte som små endringer i hverdagsatferd. Ifølge Forskning.no er symptomer som søvnløshet, uro, sosial tilbaketrekning og tap av interesse for vanlige aktiviteter vanlige tegn på psykiske lidelser.
«Det kan være vanskelig å oppdage at noen har det vondt, men endringer i adferd, humør eller selvomsorg kan være viktige varsellamper,» skriver Forskning.no i en artikkel om depresjon og psykisk helse.
Andre typiske symptomer ifølge Psykiatrifonden er:
- Vedvarende tristhet eller tomhetsfølelse
- Konsentrasjonsvansker
- Endringer i appetitt eller søvnmønster
- Hodepine eller diffuse smerter
- Økt irritabilitet eller sinne
Ved alvorlig depresjon kan det også forekomme selvmordstanker. Nettstedet Psykiater.no understreker at slike symptomer må tas på alvor – og at pårørende spiller en viktig rolle i å fange opp faresignalene.
Hva kan du gjøre?
Du trenger ikke være psykolog for å hjelpe. Noen ganger er det viktigste bare å være til stede.
Ifølge Norsk psykologforening er det viktig å møte den som sliter med varme og forståelse – og uten å presse på.
«Det handler ofte om å lytte mer enn å gi råd,» sier psykolog og spesialist i klinisk psykologi Tine Nordgreen til NRK.
Her er noen råd fra fagfolk:
- Vær åpen og tålmodig: Still spørsmål som «Hvordan har du det egentlig?» og vær klar til å lytte.
- Unngå bagatellisering: Utsagn som «ta deg sammen» eller «tenk positivt» kan gjøre vondt verre.
- Oppmuntre til hjelp: Tilby å bli med til legen, eller vis hvor det finnes lavterskeltilbud som Mental Helse (116 123) eller Kirkens SOS.
Ifølge Pårørendesenteret.no er det også viktig at du som pårørende ikke glemmer deg selv. Mange blir utbrente når de prøver å bære hele ansvaret alene.
Hva med barn og unge?
Når barn vokser opp med foreldre som sliter psykisk, kan det påvirke både deres trygghet og utvikling. Helsenorge.no anbefaler at man snakker ærlig og tilpasset barnets alder – og at man opprettholder faste rutiner.
«Barn som ikke får informasjon, kan fylle tomrommet med egne, skumle fantasier,» skriver Helsenorge.no.
Skoler, helsesykepleiere og familievernkontorer kan gi råd og støtte.
Når bør du gripe inn?
Hvis noen over tid viser flere av tegnene nevnt over, er det på tide å reagere. Mange vegrer seg for å søke hjelp selv – men en pårørende kan være døråpneren.
Fastlege, psykolog og helsestasjon er alle naturlige startpunkter. I akutte tilfeller bør man kontakte legevakt eller 113.