Eivind Skår Ertesvåg 
Esperance Fuerzina har reist verden rundt for å dekke kroppen sin med tatoveringer.
I dag er 99,98 % av huden hennes dekket med blekk, og Guinness World Records har kronet henne til verdens mest tatoverte kvinne.
Men for Esperance er tatoveringene mer enn bare kroppskunst – de er en personlig reise fylt med mening og symbolikk.
En reise startet som 21-åring
Det hele begynte da Esperance var 21 år gammel og fikk sin første tatovering på hoften. Siden den gang har hun ikke sett seg tilbake, og tatoveringene hennes strekker seg nå fra hodebunnen til fotsålene – inkludert øyelokk, øyeepler, tannkjøtt og til og med tungen.
– Jeg liker at kroppskunsten min fungerer som en samling minner som jeg kan ta med meg uansett hvor jeg drar, forteller Esperance til The Mirror.
For henne handler tatoveringene om å minne seg selv på livet, dets mørke sider, og hvordan hun har vokst gjennom utfordringer.
– Det er ikke nødvendigvis for å fortelle andre om opplevelsene mine, men mer som en påminnelse til meg selv, legger hun til.
Presser kroppens grenser
Men tatoveringene er ikke det eneste som gjør Esperance spesiell. Hun har også gjennomført flere kroppsendringer, inkludert silikonimplantater i ansiktet, armene, magen og bena. Hun har delt tungen, fjernet deler av ørene, og er dekket med piercinger.
– Jeg liker å se hva kroppen er i stand til, og det har ført meg til både tatoveringene og de andre kroppsendringene, forklarer hun.
Blant de mest intense modifikasjonene hun har gjort, er skarifikasjon, en prosess hvor huden risses opp for å skape et permanent mønster.
– Det var en ganske intens opplevelse, sier hun og legger til at også blekkbehandlingen av tungen og tannkjøttet var en utfordring.
Selv om hun elsker resultatene av tatoveringene, innrømmer Esperance at prosessen ofte kan være smertefull.
– Jeg tror alt som har med tatoveringer eller kroppsendringer å gjøre kan være smertefullt. Modifikasjonene har en intensitet som ofte overgår smerten ved tatoveringene, sier hun.
For å håndtere smerten bruker Esperance en meditasjonsteknikk når hun er under nålen.
– Helingen kan være intens, men det er en liten stund av smerte for noe som varer livet ut, sier hun med et smil.
Et ønske om aksept
Gjennom sin reise har Esperance fått blandede reaksjoner fra omgivelsene. Selv om noen har vært skeptiske, har hun valgt å omgi seg med mennesker som støtter henne.
– Folkene i livet mitt nå er stort sett aksepterende for det jeg gjør, sier hun.
Hun håper likevel at samfunnet kan utvikle seg videre og bli mer åpent for ulike måter folk uttrykker seg på.
– Jeg tror det fortsatt er et stykke igjen før folk fullt ut aksepterer at andre skal få se ut akkurat slik de ønsker, legger hun til.
Selv om hun nesten har dekket hele kroppen, er Esperance ikke ferdig ennå. Hun planlegger å fylle inn de siste tomrommene på føttene og har nylig lagt til litt farge i ansiktet.
– Jeg elsker hvordan det hele har kommet sammen og hvordan det gir meg inspirasjon til å legge til enda et lag på kroppens lerret, avslutter hun.
