Små valper som tripper ut på tur med lykkelige eiere er et herlig syn. Men midt i all valpelykken ser vi en trend som eksperter mener er direkte farlig – bruken av flexibånd.
Reklamen lover frihet, kontroll og utforsking. Men sannheten er ifølge erfarne hundeeiere stikk motsatt. Et flexibånd lærer hunden å dra i båndet – det stikk motsatte av det vi egentlig ønsker.
– Jeg kunne nesten gått så langt som å si «forby dem». Eller i det minste advare alle nye hundeeiere mot å kjøpe dem, sier hundejournalist Maria Torshall til Allas.
Hun understreker at et bånd skal henge løst – «som et smil». Når båndet hele tiden er stramt, lærer hunden at det lønner seg å dra.
Det er ikke bare snakk om dårlig oppdragelse. Et flexibånd kan sette både hund og eier i livsfare.
Torshall peker på eksempler der hunder har kastet seg ut i veien etter katter, eller stormet bort til andre hunder før eieren har rukket å reagere.
– Hunden forstår ikke at linen tar slutt. Den trekker helt til det smeller. Og da er det ofte for sent, sier hun.
Et tilfelle som trekkes frem er en hund som dro seg bort til en hesteforbøtte og fikk i seg medisiner. Bare akutt behandling reddet livet dens.
De tynne snorene i flexibåndet kan skjære inn i hud, vikle seg rundt bein eller ryke når hunden drar til. Lås-mekanismen er dessuten laget av plast og metallfjærer som ikke tåler mye.
– Når en stor hund legger tyngden til, kan hele mekanismen ryke. Da står du plutselig uten kontroll, forklarer Torshall.
Alternativene finnes – og de er mye bedre. Et fast bånd med godt grep gir trygghet og kontroll. En sporline er et godt verktøy når hunden skal få utforske og samtidig lære innkalling.
– Ja, en sporline kan være tungvint. Men med et par enkle hagehansker slipper du sår i hendene, sier Torshall.
Målet bør alltid være å trene hunden til å gå pent i bånd og kunne kalles inn trygt – slik får den reell frihet.