David Hammer 
I år er det presidentvalg i Statene! Demokratene ønsker naturligvis å felle den sittende republikanske presidenten, men hvem er frontfiguren deres i kampen om ‘tronen‘? Det er trolig den tidligere visepresidenten Joe Biden.
Før Koronakrisen fikk Joe Biden med seg mange av nøkkelstatene. (Ja, det ble holdt primærvalg før alt gikk syd). Biden kom seirende ut av Supertirsdagen, og vant nøkkelstatene Virginia, Texas og Massachussets. Nå har han nesten en tredjedel flere delegater enn Bernie Sanders (les mer om delegater her). Da er han dermed det man kaller for den «presumptive» demokratiske presidentkandidaten.
Men hvem er denne Joe Biden? Mannen kommer fra Delaware øst i USA, og har en ufattelig lang karriere i politikk, både som senator fra Delaware og som visepresident under Obama. Den tidligere visepresidenten blir 78 i november og har fire barn.
Tidligere politiske verv
Joe Biden representerte demokratene i Senatet fra 1973 til 2009, og har hatt viktige posisjoner innad i Senatet, posisjoner som omfatter utenriksarbeid og internasjonal narkotikakontroll. Han var også aktiv i arbeidet mot desegregeringslover på slutten av 1970-tallet (men støttet faktisk disse lovene tidligere).
Joe Biden har også tidligere prøvd å vinne til seg presidentsetet – så tidlig som i 1988. Presidentkampanjen varte derimot ikke lenge, da han etter en tale mottok sterk kritikk fra media for å plagiere den daverærende lederen for det britiske arbeiderpartiet.
Tiden som visepresident
Joe Biden er nok mest kjent som visepresident under Barack Obama fra 2008 til 2016. Biden var aktiv i administrasjonen og hadde en nøkkelrolle i utformingen av politisk strategi for Irak og Afghanistan. Han var også aktiv i å bestemme hvordan og hvor penger skulle plasseres for å motvirke de negative økonomiske konsekvensene etter finanskrisen i 2008. Ellers støttet og arbeidet han for Affordable Care Act, også kalt Obamacare, en slags nedtonet (og ulik) versjon av det skandinaviske helseapparatet.
Hvordan ser det ut for Biden?
Å felle en sittende president er ingen enkel sak, og har kun skjedd (under normale omstendigheter) da demokratenes Jimmy Carter tapte valget i 1980 mot republikaneren Ronald Reagan. Da var problemet høy inflasjon og lav vekst (også kalt ‘stagflation’). Man kan likevel se på ulike indikatorer for å se hvorvidt tid som president avsluttes i november.
Den muligens viktigste indikatoren på om Biden kan felle Trump er den amerikanske økonomiens tilstand. Er arbeidsledigheten høy? Hvordan går det med bedriftene? Og viktigst, vil den amerikanske økonomien være i resesjon under valget?
Først og fremst er arbeidsledigheten rekordhøy. Det offisielle tallet var så høyt som cirka 20 millioner i april. I mai og juni har disse tallene falt litt, og det offisielle estimatet er på omtrent 15 millioner.
Dette er skumle tall, spesielt for en republikansk administrasjon som hevder at skattekutt vil føre til flere arbeidsplasser. Selvsagt kan man ikke legge all skylda på Donald Trump. Koronavirusets fremtreden har ført til massearbeidsledighet i omtrent alle velstående nasjoner.
Estimatene er heller ikke helt korrekt, da de ikke redegjør for individer som ikke leter etter jobb, samt de som ikke ser vitsen i å registrere seg som arbeidsledig.
Bedrifter gjør det heller ikke særlig bra, og både Trump og representanter har vedtatt flere såkalte ‘stimuli-pakker’ prisgitt i billionklassen. Disse pakkene med skattepenger har ført til at større bedrifter har klart seg relativt bra, spesielt sammenlignet med mindre bedrifter. Forskning viser at dersom det går bra med milliardærene, øker også sannsynligheten for at ordinære folk (utrolig nok) vil stemme republikansk.
Amerikansk økonomi har dårlige tider i vente
Hvordan det vil gå med økonomien i november er vanskelig å si. For øyeblikket ser det ikke svært lyst ut – den første kvartalsrapporten viser en reduksjon på 5 prosent i bruttonasjonalprodukt. Det er en markant endring i BNP, ikke sett siden finanskrisen i 2008. Dette er trolig ikke det verste tallet vi vil se i år – det forventes enda dårligere tall etter de gjenstående kvartalene (Q2, Q3, og Q4).
Det fører oss til Koronaviruset og Trumps håndtering av situasjonen. La oss si det sånn at han kunne håndtert det på en bedre måte. Man kan peke på småting som å ikke bruke munnbind i offentligheten og komme med mildt sagt unødvendige og feilaktige påstander om å bruke klor og UV-lys som desinfeksjon mot viruset.
Men man kan også se på hvordan han ved gjentatte anledninger gikk i mot både egne rådgivere og guvernører og kom med uttalelser som «LIBERATE VIRGINIA» og lignende på Twitter. Slike uttalelser har reelle konsekvenser for det skjøre demokratiet og det tror jeg ikke Donald’en bryr seg særlig om. Mange republikanere ser nå at Trump kan utgjøre en trussel for konstitusjonen, deriblant den republikanske organisasjonen The Lincoln Project. TLP støtter faktisk demokraten Joe Biden!
De fleste amerikanere er ikke fornøyd med Trump
I en fersk meningsmåling fra CNN er Trumps støtte blant det amerikanske folket fallende. 38% av amerikanerne synes presidenten har gjort en god jobb, mens 57% synes han har gjort en dårlig jobb. Han får også dårlig score på ‘raserelasjoner,’ et svært viktig tema for øyeblikket.
Likevel kan man ikke si at løpet er kjørt for Trump på bakgrunn av dette. Tross alt mener fire av ti amerikanere at presidenten har gjort en god jobb. Det er mange, det. Og la meg bare skyte inn noe her.
Mange, til og med nordmenn, er kritiske til CNN som nyhetsbyrå, og frykter at CNN er ‘biased’ mot Biden. Men CNNs kringkastingsavdeling og meningsmålingavdeling er to svært ulike sider av CNN. Meningsmålingene som utføres av polling-avdelingen har svært høy rangering hos upartiske sider som fivethirtyeight.com. Det har også Fox News.
Så har Joe Biden en sjanse i november? Jeg tror det vil avgjøres av hvordan Trump håndterer George Floyd-protestene. For øyeblikket er det stort sett kun demokrater og venstresiden av velgerne som høylytt ønsker å avsette Trump, men dersom for eksempel amerikanske tropper settes på bakken i amerikanske byer, er det sannsynlig at «konstitusjonspurister» og «våpenentusiaster» også vil identifisere Trump som den autoritære presidenten han faktisk er.