Et glass i hånden, solnedgang i bakgrunnen og vennegjengen samlet rundt bordet. Bildet ser kanskje helt uskyldig ut. Likevel kan du bryte loven dersom du legger det ut på Instagram, Facebook eller Snapchat uten å spørre de andre først.
En ny undersøkelse viser at mange nordmenn fortsatt deler bilder og videoer av andre uten å innhente tillatelse. Særlig blant unge er det stort rom for forbedring.
Det holder ikke at du liker bildet
Hovedregelen er at du må få samtykke dersom en venn, et familiemedlem eller en annen person er det tydelige hovedmotivet i bildet.
Det spiller ingen rolle om bildet er morsomt, pent eller tatt med din egen mobil.
– Hovedregelen er enkel: Du må ha samtykke fra den som er hovedmotivet i bildet før du deler det. Det gjelder også på ferie, sier personvernombud Linn Kathrin Olsen i Frende Forsikring.
Det betyr at du bør spørre før du publiserer bildet av venninnen med vinglasset, kompisen som sovnet ved bassenget eller familiemedlemmet som kanskje ikke ønsker at hele ferien skal dokumenteres offentlig.
Datatilsynet understreker også at bilder der én eller flere personer er selve motivet, som hovedregel krever samtykke før publisering. Bilder av folkemengder og situasjoner der personene bare er en del av bakgrunnen, vurderes annerledes.
Én av tre unge spør ikke alltid
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på oppdrag fra Frende Forsikring og omfatter 1001 nordmenn.
Blant personer mellom 18 og 29 år svarer 46 prosent at de alltid spør om lov før de deler bilder av andre. 29 prosent spør bare noen ganger, mens fem prosent aldri gjør det.
Blant 30-åringene sier bare 36 prosent at de alltid spør først.
Samtidig oppgir tre av fem nordmenn at andre har delt bilder eller videoer av dem uten å be om tillatelse.
– Det handler om at vi skal kunne ha kontroll over personopplysningene våre, og at vi så langt som mulig skal kunne bestemme hva som publiseres om oss, sier Olsen.
Folk har svært ulike grenser. Et bilde du selv synes er hyggelig og uskyldig, kan oppleves privat eller ubehagelig for personen som er avbildet.
Barn har krav på ekstra beskyttelse
Foreldre og andre voksne bør være særlig forsiktige når barn er med på bildene.
Datatilsynet råder voksne til aldri å dele bilder av andres barn uten samtykke fra de foresatte. De anbefaler også at man vurderer innholdet, hvor mange bilder man deler, hvem som får se dem, og om de bør slettes senere.
Barnets egen mening skal også få større betydning etter hvert som barnet blir eldre.
Et barn som er fylt sju år, har rett til å bli hørt. Fra tolvårsalderen skal det legges stor vekt på barnets mening, og fra barnet er 15 år, avgjør det som hovedregel selv om bildet kan publiseres.
Datatilsynet peker på at voksne må være gode forbilder og lære barn at andre kan ha helt andre grenser for hva de ønsker å ha liggende på nettet.
Bildene kan havne i feil hender
Det er ikke bare selve publiseringen som kan skape problemer.
Bilder fra åpne profiler kan kopieres, manipuleres og brukes av helt andre mennesker enn dem du delte dem med.
Svindlere kan bruke bilder til falske kontoer, identitetstyveri, utpressing eller manipulerte KI-bilder. Sosialnytt har tidligere skrevet om hvordan svindlere kan bruke personlige opplysninger og bilder for å gjøre falske henvendelser mer troverdige.
Også teknologiselskapenes bruk av innhold har skapt bekymring. Meta ønsket å bruke innlegg og bilder fra Facebook og Instagram til å trene kunstig intelligens.
Når et bilde først er publisert, kan det derfor være svært vanskelig å beholde full kontroll over hvor det ender.
Ikke alle feriebilder krever samtykke
Reglene betyr ikke at du må legge bort kameraet på stranden eller slutte å ta bilder på konserter.
Det avgjørende er hvem som er hovedmotivet.
Dersom du tar et bilde av en konsert, en travel handlegate eller en strand og andre mennesker bare tilfeldig befinner seg i bakgrunnen, trenger du normalt ikke å spørre alle om lov.
– Det handler mye om sunn fornuft og respekt. Ville du vært komfortabel med at noen la ut det bildet av deg? Hvis svaret er nei for din egen del, er det et tydelig tegn, sier Olsen.
Dette bør du sjekke før du publiserer
Før du legger ut et feriebilde, bør du spørre deg selv om de tydelig avbildede personene faktisk har sagt ja.
Er barn med på bildet, bør du både avklare det med foreldrene og ta hensyn til barnets egen mening.
Du bør også tenke over om bildet kan oppleves privat, pinlig eller ubehagelig – enten nå eller flere år frem i tid.
Og dersom noen ber deg slette et bilde av dem, bør du gjøre det.
Det tar bare noen sekunder å spørre. Men det kan spare både deg og andre for en svært ubehagelig opplevelse.
