Da Terje Sølnes sluttet i NRK i 2003 sto han i en livskrise. I løpet av kun tre måneder mistet han både moren og samboeren. Han måtte bygge opp livet på ny.
NRKs tidligere kanalvert, som også var programleder i «God morgen Norge» med Toppen Bech, treffer fortsatt folk som husker ham som kanalvert.
Da han startet i 1980 hadde folk en kanal, og mange følte de «kjente» kanalvertene litt. Terje fikk sekkevis med post.
– Alle typer brev, positive, morsomme og ofte med bilder av mer eller mindre passende karakter, forteller han i et intervju med ukebladet Hjemmet.
Og det er spesielt et brev, fra en ung jente, som har gjort inntrykk på han. Brevet har han den dag i dag. Den unge jenta skrev en stil om Terje som hun så på fjernsynet. Han var den som ga henne trygghet i livet. Stilen hennes het «Helten min».
– Hun hadde skrevet om meg … Når du forstår at du har en sånn innvirkning på mennesker … Det føles veldig sterkt, sier Terje Sølnes.
Les også: Hun var Norges første «hallodame»
Det var noe annet med fjernsyn den gang man bare hadde en kanal. Man kunne ikke bytte mellom hundrevis av kanaler og ansikter. Man måtte forholde seg til de få og faste ansiktene som var på NRK. Og det gjorde også at man på mange måter følte at man kjente de faste gjengangerne.
Terje sluttet i NRK i 2003. Det var en tung tid for den vanligvis smilende og blide Oslogutten. Både moren og samboeren hans hadde vært syke i flere år. Terje fulgte dem opp. Han mistet begge to med tre måneders mellomrom.
Les også: Dette gjør Solfrid Rørlien Saue nå – Ønsker å gi fattigdommen et ansikt
Han sier til Hjemmet at han følte at han sto ytterst på stupet:
– Jeg tenkte at jeg kan ta ett skritt frem – og da er jeg ferdig. Eller jeg kan ta ett skritt tilbake og finne en ny vei. Jeg tok et valg om å fortsette livet. Men da måtte jeg virkelig åpne opp armene og si ja til livet. Det nye livet. Det var viktig – og riktig, sier han.
Og som sagt så gjort: Som sekstiåring begynte han å studere kunsthistorie. Lidenskapen for kunst brakte han etter hvert til Roma, der han i dag bor store deler av året.
Les også: Husker du disse «Hallodamene»? Slik går det med dem som pensjonister
– Jeg fant en mestringsfølelse, noe å fylle tiden med. Og jeg har møtt nye mennesker – gode mennesker, som jo er overalt, sier han.
I Roma formidler han romersk kultur og historie til mindre grupper. Han håper også å skrive en bok om byen han er så glad i.