Eivind Skår Ertesvåg 
Tenk om vi tok et helt vanlig glass vin – og kalte det det det faktisk er: et psykoaktivt stoff som påvirker hjernen. Det er tanken som nå sprer seg som ild i tørt gress etter at en svensk forfatter og rusfri influenser delte et innlegg som har fått tusenvis til å stoppe opp.
For hva skjer egentlig når vi river bort all glamouren rundt alkoholen?
– Vi har et rusmiddel som nesten alle bruker, men ingen vil kalle det rusmiddel
I innlegget beskrives alkoholen som noe helt annet enn den glitrende proseccoen eller det elegante rødvinsglasset vi er vant til. Personen bak innlegget skriver at vi har et rusmiddel de fleste bruker – men ingen vil kalle det «narkotika». Vi skjuler det i ord som vin, øl, gin og whisky, selv om stoffet egentlig heter noe helt annet: etanol.
Deretter kommer en brå, men ærlig sammenligning:
– Tenk deg om vi presenterte den ærlig, med innholdsfortegnelse. ‘Skader leveren, forringer søvnen, øker kreftrisiko, endrer hjernen – men du blir litt mer sosial en stund.’
Plutselig mister alkoholen glansen.
– Hvordan hadde det sett ut om andre rusmidler ble behandlet like vennlig som alkohol?
Innlegget snur så på flisa: Hva hvis vi behandlet all annen narkotika like normalisert og pyntet som alkohol? Hvordan ville det sett ut på jobben, i møter, på julebord eller konferanser?
Forfatteren beskriver et nesten komisk – og samtidig skremmende – tankeeksperiment: en konferanse der kokain serveres for å «skape god stemning», en foredragsholder som byr på amfetamin for å «lette opp atmosfæren», eller en teambuilding der hashprøving blir presentert like elegant som en vinsmaking.
Reaksjonen sier alt: Samfunnet ville blitt sjokkert.
Men alkohol? Den ruller rett inn på konferanser, julebord, nettverkstreff og ledermøter – uten protester, uten panikk, og uten spørsmål.
Alkohol – rusmiddelet vi pakker inn som noe annet
Innlegget peker på hvorfor dette skjer. Alkohol har status. Den er estetisk, kulturelt innvevd og sosialt akseptert. Derfor slipper vi å se hva den faktisk er: en psykoaktiv substans som påvirker hjernen – akkurat som annen narkotika.
Forfatteren sier at det først var etter at han ble rusfri at han så hvor skjevt samfunnet egentlig behandler alkohol.
– Når man selv har blitt nykter, ser man hvor skjevt alt er, skriver han.
– Det er som om halve samfunnet går rundt i søvne, helt ubevisste eller helt okei med det, bare fordi de liker sin narkotika.
Han mener mange blir ukomfortable når noen omtaler alkohol som rusmiddel, fordi det utfordrer en kultur folk helst ikke vil røre.
Reaksjonene har vært enorme. Folk deler historier om press, avhengighet, festkultur og forventninger. Innlegget treffer noe fundamentalt: hvordan ett rusmiddel dyrkes, mens andre får alle fareskiltene.
