Visste du at nesten halvparten av all maten som kastes i Norge, blir kastet hjemme hos folk flest?
Nå tar Q-Meieriene et uvanlig grep for å få nordmenn til å endre vaner – rett fra frokostbordet.
I løpet av våren vil hele 12 millioner melkekartonger få et nytt innhold – ikke i form av melk, men små “tester” og refleksjoner som skal få deg til å tenke over hva du faktisk kaster.
Sammen med Matvett ønsker Q å gjøre det enklere å forstå – og redusere – matsvinn hjemme.
– Vi vet at folk vil gjøre en innsats, men mange synes det er vanskelig å vite hvor de skal begynne. Med melkekartongen kan vi nå mange med konkrete og gjenkjennelige verktøy i hverdagen, sier Pål Rasmussen i en pressemelding.
LES OGSÅ: Setter du også melkekartongen feil i kjøleskapet?
Du blir “avslørt” ved frokostbordet
Et av tiltakene er en slags test som avslører hvilken “matkastetype” du er.
Kaster du mest brød? Glemmer du frukt og grønt? Eller er det middagsrestene som ryker?
Tanken er enkel: Når du kjenner igjen dine egne vaner, blir det også lettere å gjøre noe med dem.
– Ved å teste hvilken matkastetype vi er, blir matsvinn mer konkret og håndterbart, sier Anne Marie Schrøder.
Dette kaster vi mest av
Tallene er ganske klare – og kanskje litt brutale:
Det som oftest havner i søpla er
brød
frukt og grønt
middagsrester
Og i snitt kaster hver nordmann rundt 35 kilo mat i året.
Det er både dyrt – og helt unødvendig.
Et problem mange ikke tenker over
Selv om mange ønsker å kaste mindre, er det ikke alltid så lett i praksis.
Hverdagen går fort, mat blir glemt i kjøleskapet, og “best før”-datoer blir ofte misforstått.
– Det er gjennom samarbeid vi får resultater. Synlighet på melkekartongen gir folk konkrete verktøy til å kaste mindre hjemme, sier Anne Marie Schrøder.
Et mål hele Norge jobber mot
Bak kampanjen ligger også et større mål: Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030.
Selv om mengden matsvinn i norske hjem allerede har gått ned de siste årene, er det fortsatt husholdningene som står for nesten halvparten av problemet.
Derfor er det nettopp her tiltakene settes inn.
Små grep – stor forskjell
Det handler ikke nødvendigvis om store endringer.
Ofte er det nok å bli litt mer bevisst:
Spise opp restene
Planlegge bedre
Ikke kaste mat som fortsatt er god
For mange kan det faktisk starte med noe så enkelt som å lese litt ekstra nøye på melkekartongen.
