Anne C. Olsen 
Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom personlighet og risiko for demens.
Ifølge Nettavisen uttalte tidligere helseminister Bent Høie i 2020 at demens vil være en større utfordring for helsetjenestene enn hva covid-19 har vært.
I dag er 101.000 personer i Norge rammet av ulike former for demens. I 2050 vil tallet ha mer enn doblet seg til nærmere 240.000 personer.
LES OGSÅ: Mellom 80-100.000 nordmenn lider i dag av demens. I fremtiden kan tallet dobles
Forskning publisert av Florida State University og Universitetet i Montpellier har gjort funn som tyder på at nevrotisisme ser ut til å øke risikoen for demens, mens planmessighet anses som en faktor som kan minske sjansene for demens.
– Det kanskje viktigste er at måten disse personene lever på gjør at man i større og mindre grad utsetter seg for andre risikofaktorer. Er du i nevrotisisme-kategorien vil du kanskje lettere bruke alkohol, tobakk og ha et dårlig kosthold, sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse til Nettavisen.
Personlighetstrekk kan spille inn
Nevrotisisme består av angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet og sårbarhet. Planmessighet er de som fokuserer på å ha kompetanse, orden, plikttroskap, prestasjonsstreben, selvdisiplin og betenksomhet.
At planmessighet henger sammen med mindre risiko for demens overrasker heller ikke ekspertene. Gode livsstilsvalg også er bra for helsa.
– De som scorer høyt på planmessighet har nok også lettere for å høre på råd fra legen sin, så de vil følge opp medisiner de blir bedt om å ta, trener om de blir bedt om det og de slutter å røyke hvis de får beskjed om det fra legen, sier hjerneforsker og postdoktor Elise Thompson ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.
Så snarere enn de faktiske personlighetstrekkene ser det ut til at det er hva disse personlighetstrekkene lettere leder til som utgjør økt eller redusert risiko i forhold til demens.
Det å endre personlighet er det begrenset mulighet til. Men ekspertene har ett råd:
– For dem som føler seg ekstra utsatt for og opptatt av dette, så vil jeg råde dem til å være ekstra oppmerksom på andre faktorer i livsstilen som man kan endre, sier Selbæk.