Etter Kong Haralds bortgang er det ikke bare tronskiftet som har skapt spørsmål. Også kongens private formue, eiendommer og personlige eiendeler skal fordeles. Nå peker en svensk kongehusekspert på én detalj som kan gjøre oppgjøret vanskelig – samtidig er reglene ganske klare når det gjelder Marius Borg Høiby.
Kong Harald etterlot seg både private eiendommer og verdier som ikke tilhører staten. Hvordan hele arven blir fordelt, er foreløpig ikke offentlig kjent.
Den svenske kongehuseksperten Claes-Johan Larsson tok nylig opp spørsmålet da han besøkte TV4-programmet «Nyhetsmorgon».
Kan være de personlige eiendelene som blir vanskeligst
Larsson mener det er sannsynlig at Kong Harald etterlot seg et testament.
Men selv når de økonomiske verdiene kan fordeles, mener eksperten at enkelte gjenstander kan få en helt annen betydning.
– Det handler jo om affeksjonsverdier også, og det er der det kan bli krangel, sier Larsson til TV4, gjengitt av svenske Hänt.
Det er altså ikke nødvendigvis millionbeløpene eksperten mener kan bli vanskeligst å fordele. Smykker, kunst, møbler og andre private eiendeler kan ha en personlig historie for familien.
At det faktisk kommer til å oppstå konflikt mellom Kong Haralds etterlatte, finnes det imidlertid ingen offentlig dokumentasjon på. Larssons uttalelse er en vurdering av hva som kan skje.
Dette sier norsk arvelov
Etter norsk arvelov er Kong Haralds barn, Kong Haakon og Prinsesse Märtha Louise, hans nærmeste livsarvinger. Dersom en person etterlater seg ektefelle og barn, har ektefellen som utgangspunkt rett på en firedel av arven, samtidig som barna har arverett. Fordelingen kan påvirkes av blant annet testament og reglene om pliktdelsarv.
Et testament kan dermed ha stor betydning for hvordan konkrete eiendeler og øvrige verdier fordeles.
Vi skrev nylig om hva som skjer med Märtha Louise og Durek etter tronskiftet. Kong Haralds bortgang førte til at Märtha Louise rykket frem i arverekken til tronen – men den kongelige arverekken og vanlig økonomisk arv er to forskjellige ting.
Skaugum har en helt spesiell historie
En av eiendommene som ofte trekkes frem når kongefamiliens private verdier omtales, er Skaugum.
Eiendommen er privat og har vært knyttet til kronprinsfamilien i generasjoner. Kong Olav ga Skaugum i bryllupsgave til daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja i 1968. Kong Haakon og dronning Mette-Marit flyttet inn der i 2003.
Det betyr at Skaugum skiller seg fra flere av de kongelige eiendommene som eies av staten.
Prinsesse Märtha Louise har også tidligere overtatt kongelig familieeiendom. Sosialnytt skrev allerede i 2019 om Bloksberg på Hankø, som Märtha Louise hadde overtatt etter familien.
Hva får Marius Borg Høiby?
Et spørsmål som også har dukket opp, er om Marius Borg Høiby arver noe direkte etter Kong Harald.
Her er det viktig å skille mellom familieforhold og juridisk arverett.
Marius er Dronning Mette-Marits sønn fra et tidligere forhold, og er dermed ikke biologisk eller adoptert etterkommer av Kong Harald. Han er derfor ikke blant Kong Haralds livsarvinger etter arveloven.
Det betyr likevel ikke at det er umulig at han kan få noe.
Kong Harald kunne i utgangspunktet ha tilgodesett personer uten lovbestemt arverett gjennom et testament, innenfor grensene som følger av arveloven.
Claes-Johan Larsson understreker også dette:
– Det finnes ingen plikt for Kong Harald til å testamentere noe til Marius.
Eksperten tror personlig ikke at Marius er tilgodesett med større verdier i et eventuelt testament, men understreker samtidig at dette bare er hans egen teori.
Dermed er det korte svaret foreløpig: Marius har ingen automatisk arverett etter Kong Harald. Om kongen likevel har valgt å testamentere ham noe, er ikke offentlig kjent.
