Marte Frimand 
Etter at Notre-Dame brant, har flere store selskaper bidratt med penger til gjenoppbyggingen. En av dem er Disney, som har et helt spesielt forhold til katedralen etter at de i 1996 lagde animasjonsfilmen «Ringeren i Notre-Dame».
Etter brannen i den ikoniske, franske katedralen, har salget av Disney-filmen «Ringeren i Notre-Dame» skutt i været. Det har også salget av Victor Hugos roman, som filmen er basert på. Disney har tjent mer enn 2,5 milliarder kroner på filmen. Disney har også tilknytning til Frankrike gjennom fornøyelsesparken Disneyland Paris. Det skriver VG.
«Notre-Dame er symbol på håp og skjønnhet, og har hatt en plass i hjertet av Paris og Frankrikes sjel i århundrer. Katedralens kunst og arkitektur, og dens plass i verdenshistorien, har vært en kilde til ærefrykt og ærbødighet. The Walt Disney Company støtter våre venner og naboer i samfunnet, og vil gi fem millioner dollar til gjenoppbyggingen av dette uerstattelige mesterverket», sier Disneys konsernsjef Bob Iger, ifølge Hollywood Reporter.
Donerer milliarder
Men det er ikke bare Disney som nå donerer penger til gjenoppbygging av katedralen. Ifølge VG, donerer den franske næringslivsgiganten Bettencourt-familien, som eier kosmetikkjeden L’Oreal, 200 millioner euro (ca. 1,9 milliarder kroner). Kering-gruppen, som blant annet eier motehusene YSL og Gucci gir 100 millioner euro.
LVHM-gruppen som eier motehuset Louis Vuitton, champagneprodusenten Moët et Chandon og konjakkprodusenten Hennessy, gir også 100 millioner euro. Det gjør også det franske oljeselskapet Total.
Norge hjelper også til
Ordfører i Paris, Anne Hidalgo, har sagt at kommunen gir 50 millioner euro. Og til og med president Vladimir Putin har tilbudt Frankrike hjelp i form av det beste Russland har av spesialister på restaurering av historiske monumenter. Fra Norge, har den katolske kirken i Oslo tatt opp kollekt til inntekt for Notre-Dame, etter ønske fra menigheten.
Til sammen har alle pengegavene som har kommet inn så langt, rundet 700 millioner euro, tilsvarende 6,7 milliarder kroner.
Paradokset
Etter alle nyhetene om pengedonasjonene til Notre-Dame er det også flere som reagerer på pengebruken, når man ser på hvor mange fattige som lever i Frankrike. Et av innleggene som skapte mest engasjement på sosiale medier i Norge på onsdag var meningsinnlegget til Kristian H Torp, student ved London School of Economics.
I innlegget som ble publisert i Dagbladet spør han seg:
«Vi lever i en verden hvor to menn kan skrape sammen tre milliarder kroner til restaureringen av en gammel kirke på mindre enn seks timer, samtidig som 140.000 av deres landsmenn er hjemløse og hver åttende franskmann levde under fattigdomsgrensen i 2017.
Notre-Dame vil forhåpentligvis være så god som ny i løpet av få år. I mellomtida forblir 30.000 franske barn sovende på gata, grublende på hva slags utdannelse det nå egentlig er de trenger for å kunne kjøpe et fotballag når de blir store.»