Vi lever som om vi har all verdens tid, men sannheten er at livet er uforutsigbart og endelig. Diane Button, som i nesten 20 år har arbeidet som «end-of-life doula» – en som følger mennesker gjennom den siste fasen av livet – sier at mange får den største livsvisdommen først når det nesten er for sent.
I et intervju med Daily Mail forteller hun om hva hun har lært gjennom utallige samtaler med mennesker som tar sine siste åndedrag.
«Du kan ikke vente til du er døende for å oppdage hva som betyr mest for deg,» sier Button.
Gang på gang hører hun de samme ordene: «Jeg skulle ønske jeg hadde levd livet annerledes.»
For å hjelpe mennesker til å leve med færre anger, har hun laget en «siste sjekkliste» – seks enkle, men livsendrende spørsmål som hun mener vi alle bør stille oss selv, lenge før vi nærmer oss slutten.
De seks spørsmålene
- Hvem betyr mest for meg?
Til syvende og sist handler livet om relasjoner – de få menneskene vi ønsker å holde i hånden når vi tar vårt siste pust. - Hva betyr mest?
Titler og eiendeler blekner. Det som står igjen er fellesskap, kjærlighet og hva vi har bidratt med. - Hva holder meg våken om natten?
Button oppfordrer alle til å møte det som stjeler freden i livet ditt – jo før, jo bedre. - Hva gir meg glede i hverdagen?
Når alt annet skrelles bort, er det de små øyeblikkene som teller – morgenkaffen, latteren med en venn eller en stille soloppgang. - Hva er usagt?
Ordene vi aldri deler, kan bli til tunge byrder. Én telefon eller en kort beskjed kan endre både ditt og andres liv. - Hva står igjen ugjort?
Anger kommer ofte fra drømmer som aldri ble forsøkt. Spør deg selv hva du fortsatt vil oppleve – og ta skritt i den retningen nå.
Diane Button stiller ikke bare disse spørsmålene til andre – hun svarer selv på dem hver måned. Det minner henne om å justere kursen og leve mer bevisst.
«Igjen og igjen har jeg hørt de samme vonde ordene: ‘Jeg skulle ønske jeg hadde levd livet annerledes.’ Den største lærdommen? Ikke vent,» sier hun.
Budskapet hennes er enkelt, men kraftfullt: Livet er kort. Vi vet aldri hvor mye tid vi har igjen. Derfor bør vi leve med intensjon, uttrykke det vi føler og gripe de små gledene mens vi kan.
