Hjem Nyheter Dramatikk i Stortinget: Historisk endring i bioteknologiloven

Dramatikk i Stortinget: Historisk endring i bioteknologiloven

av David Hammer

Tirsdag 26. mai ble det holdt avstemming i Stortinget om endringsforslagene i bioteknologiloven. Lovendringsforslaget ble bragt opp av SV, Arbeiderpartiet, og Fremskrittspartiet. Lovforslaget omfatter blant annet forslag til endringer i bestemmelsene om virkeområde, assistert befruktning, forskning, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi. Voteringen resulterte i seier for venstrekoalisjonen, og et knusende nederlag for KrF og regjeringspartiene.

Dette er resultatet av voteringen:

  • Eggdonasjon blir tillatt (men ikke for enslige)
  • Assistert befruktning blir tillatt for enslige
  • Tidlig utralyd gjøres tilgjengelig for alle
  • NIPT-testen gjøres tilgjengelig for alle. Testen er effektiv for å vurdere fosterets helse, og utrede hvorvidt fosteret har kromosomfeil tidlig i svangerskapet.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo lovendringer som gir en lavere aldersgrense for når barn skal få vite hvem donor er, og et rammeverk som gir en bedre vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning, som dreier seg om at par må legge frem en politiattest og at behandlende lege kan innhente en tilrådning fra en annen offentlig instans i tvilsomme tilfeller, ifølge regjeringens egne dokumenter.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo også at kvinner som av medisinske årsaker blir infertile i ung alder også skal ha rett til å lagre ubefruktede egg og eggstokkvev, og at reguleringen av lagringstid for befruktede egg blir mer fleksibel. Det ønskes også sterkere presisering av bioteknologilovens virkområde og reguleringer.

Ønsker tidlig ultralyd

Det har vært mye snakk om hvorvidt loven om tidlig ultralyd bør endres til en viss grad, og handler i essensen om det offentlige skal sørge for ultralyd før uke 12. De konservative i regjeringen ønsket at loven skulle forbli sånn som den er, mens det kristendemokratiske KrF ønsket egentlig å endre loven mot den andre restriktive veien.

Tradisjonelt sett må man selv betale for tidlig ultralyd, derfor ønsker progressive og venstrelendte partier som SV og Arbeiderpartiet å endre loven slik at det offentlige vil betale prislappen for tidlig ultralyd, på bakgrunn av at dette vil øke samfunnets velferd.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) argumenterte for at testene som utføres tidlig i svangerskapet er usikre. Testene fører visstnok til falske positive resultat, og kan dermed føre til at svangerskapet termineres selv om det ikke er godt nok begrunnet, gjerne ved at man tror at det er noe alvorlig feil med fosteret. Han stiller seg dog bak lovendringene lagt frem ovenfor.

Ja til assistert befruktning og eggdonasjon for enslige

I dag tilbys kvinner som er gift eller har samboer å få hjelp til å bli gravide, også kalt assistert befruktning. Den nye lovendringen vil også åpne for at enslige kvinner kan få hjelp til å bli gravide. Dette er en viktig lovendring da den eksisterende loven diskriminerte mot enslige som også ønsket å ha barn.

Innstillingen om eggdonasjon ble også vedtatt. Eggdonasjon går ut på at par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. Dette er per dags dato forbudt – det er kun sæddonasjon som er lovlig. Egget som doneres vil vanligvis bli befruktet i en laboratoriesetting, og så satt inn i kvinnens livmor. Enslige får likevel fortsatt ikke gå gjennom denne prosedyren.

Vedtaket om NIPT-testen godkjennes også, slik at kvinner med medisinsk indikasjon kan få utført testen for å utrede hvorvidt fosteret har store genfeil eller kromosomfeil. Loven gjør at alle kvinner kan utføre denne testen, men dersom det ikke er medisinsk indikasjon må kvinnen utbetale hele summen som utgjør egenbetaling.

Blodprøven NIPT gir et sikrere svar og minsker det antall morkake- eller fostervannsprøver som trengs å tas.

Hva betyr dette for partipolitikken?

Dette er som sagt en stor seier for venstrepartiene (SV og AP) som vanligvis holder seg svært liberal eller progressiv i verdispørsmål og kvinnes rettigheter. Regjeringen (H, KrF, Venstre) forholdt seg til dels konservativ i dette spørsmålet, og Høyre ble delvis dratt tilbake av KrF, som forholder seg svært konservativ i verdispørsmål.

Det rare er at SV og FrP klarte å bygge bro på dette området. Dette er to partier som er svært ulike ideologisk sett. Det er åpenbart at det finnes stemmer i FrP som er uenig i hvordan partiet skulle stemme, deriblant nestleder Sylvi Listhaug. Derfor kan dette lovforslaget skape uro innad i partiet.

Dette er et sviende nederlag for KrF og partileder Kjell Ingolf Ropstad omtaler denne saken som en hjertesak. Ropstad mener at lovforslaget vil føre til at Norge vil bli et sorteringssamfunn der det systematisk letes etter barn som er annerledes før de blir født.

Dette tapet gjør at KrF mister mye av håpet om å kunne gjøre endringer i regjeringen, og da er det viktig å se om de enten går veien som FrP gjorde i januar, eller forsøker å gå den tradisjonelle veien for å påvirke Solberg & Co gjennom korridorer og lukkede dører i regjeringen.

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.