in

Dronning Mauds bitre arvestrid

slottet
slottet

Dronning Maud måtte gi avkall på hele ni tusen pund av de 39 000 som hun skulle hatt med seg inn i ekteskapet. Striden om pengene pågikk i flere år, og la seg som en mørk skygge over kongehusene.

– Dronning Maud arvet langt mindre enn hun hadde krav på. Det var en ganske bitter tone mellom kongefamiliene, sier forfatteren bak boka «Dronning Mauds arv», Carl-Erik Grimstad, til Dagbladet

Avdøde dronning Elizabeths nære relasjon med kong Olav skal ha vært avgjørende for situasjonen i dag.


Maud var prinsesse av Storbritannia og da prins Carl i 1905 takket ja til å bli Norges konge, ble Maud dronning. Foreldrene hennes var kong Edward og dronning Alexandra av Storbritannia, og vår første dronning i moderne tid var faktisk født på Buckingham palace, forteller kongehuset på nettsidene sine.

Dronning Maud beholdt en sterk tilknytning til Storbritannia livet ut, og oppholdt seg i England en periode hvert år. Hun døde i London i 1938, men er gravlagt i Det kongelige mausoleet på Akershus slott.

Men at hun måtte gi avkall på hele 9000 pund var ifølge biografen en anstrengt faktor i forholdet.

– Dette er spennende politisk sett, det var jo et betydelig beløp den gang. Det er ingen tvil om at dette er grunnlaget for kongefamilie sin formue i dag, sier Grimstad.

Men det lå også mer bak arvestriden. Kong Edward holdt nemlig tilbake Appleton gods, som Maud fikk i gave av sin far.

– Maud elsket Appleton. Hun tilbrakte flere måneder der hvert år. Men dette ble tilbakeført til den britiske familien etter dronning Mauds død, og stående og forfalle etter krigen, sier Carl-Erik Grimstad.

Kong Olav og dronning Elizabeth fikk imidlertid et nært forhold under krigen, og det er grunn til å tro forholdet mellom kongefamiliene ble reparert i tiden etter 1940.

– Kong Olav bodde i England i perioder hver høst, handlet julepresanger i jula, og traff dronning Elizabeth så ofte som mulig, sier Grimstad.

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

En vanlig husholdning kaster mat for 10 000 kroner i året

Redningstjenesten klarte å redde 32 hvaler etter massestranding – rundt 200 døde