Eivind Skår Ertesvåg 
De aller fleste nordmenn kjenner historien om hvordan kong Harald måtte kjempe med nebb og klør for å få sin Sonja. Alternativet kunne fort betydd slutten for det unge norske monarkiet.
I boken «Kongen forteller», er kong Haralds historie er ført i pennen av Harald Stanghelle, er det naturligvis viet plass til kong Haralds årelange og dramatiske kamp for å få gifte seg med kvinnen han elsket.
Til slutt, i 1967, stilte daværende kronprins Harald et ulitmatum: Kunne han ikke få sin Sonja, var hans eneste utvei å leve ugift. Og det ville medført brudd i arverekken. Forlovelsen ble kunngjort i 1968.
– Jeg var den eneste av oss som kunne gjøre noe med det. Hun var mer prisgitt det som kom til å skje og hadde ingen innflytelse over det. Det gjaldt jo meg også, men på en annen måte, sier Kongen ifølge VG i boken.
Kong Harald sier han tror Dronningen følte han hadde mer å si enn han egentlig selv opplevde at han hadde.
– Jeg følte hele tiden at jeg rett og slett gjorde noe galt. Det var nok et utslag av denne dårlige samvittigheten som gjorde at det tok lang tid før jeg tok det opp med min far, forteller Kongen.
Stanghelle har også hatt samtaler med dronning Sonja i forbindelse med bokutgivelsen.
– Det er både tvil og tro i slike situasjoner. Jeg tenkte mange ganger at det ikke ville bli noe av, forteller Dronningen.
Paret forsøkte også å bryte det året Harald studerte i Oxford. Men slik skulle det ikke gå.
– Det er ikke så godt å beskrive hva som egentlig skjedde, men i alle fall holdt vi fast ved hverandre, sier hun.
Årene med venting var en påkjenning. Dronningen laget sitt eget mantra:
– De skal sannelig ikke få lov til å ødelegge meg helt, lød det.
LES MER:
- Kong Haralds rørende ord om kronprinsen: – Jeg er så heldig
- Kong Haralds sterke ord om barnebarnet, Maud Angelica Behn : – Det hadde ikke jeg greid
- Bekymret for at Kronprinsen skal gjøre samme feil som ham
