Du stopper kontakten med deg selv og andre

Vi har ulike måter å unngå oss selv på slik at vi fortsetter i ulykkelighet, frustrasjon, nedstemthet og uro.

Tenk om det var visse måter vi gjorde dette på alle sammen, så kunne vi bli klar over dem og bryte ut av mønster og være mer frie. Det er visse måter, og de har til og med navn.

Det er åpenbart slik at når en deprimerer seg eller skremmer seg selv, så er det nettopp det en bedriver. Det er ikke særlig vekstfremmende eller konstruktivt. Mens person A driver med dette som bryter en ned, kan vi forestille oss at person B faktisk driver å gleder seg og støtter seg. Det er klart at det blir store forskjeller på deres livskvalitet og helse. Disse personene kan ha tilnærmet like liv med samme stilling, familiesituasjon og vi kan tenke oss at du nå har akkurat like muligheter til å velge alternativ A eller B. Det hjelper å bli mer bevisst, og det blir en ved å lese dette.

Det er ingen andre som kan leve livet ditt for deg. Den friheten, omsorgen og ansvaret har du fått selv. Det går an å unnskylde seg og komme med forklaringer, eller det kan leves i feil tid, altså fortid eller fremtid. Det hjelper absolutt ingenting for deg å gjøre det der.

Det eneste som virker er å leve nå og kjenne etter hva du vil akkurat nå, og så gjøre det. Etterhvert kan du finne ut av hva som kan hjelpe deg, søke etter råd og hjelp, og det som virker vil hjelpe. Det meste er gratis som gode lekende aktiviteter, pusten, naturen, vennlige mennesker og ellers har du selve livet i deg.

Det er bare å starte og kontakte deg selv, leve slik du gjorde da du var barn, fritt, lekende og nysgjerrig. Si ikke at du ikke kan, men kjenn etter hva du har lyst til og begynn med et lite steg, 5 minutter til deg selv eller en liten tur ut i noe som er naturlig, som ned til et vann, inn i skogen eller sett deg på en park og bare sitt og observer.

Vi har altså ulike måter å stoppe eller unngå fullkontakt med oss selv, noe som stopper oss fra å komme videre og gjøre noe uferdig ferdig. Vi er paradoksale vesener som både har behov for og ønsker sterk nærhet til livet, oss selv og andre. Det blir raskt for sterkt, og da er det visse fenomener som vi kan leve ut for å unngå full kontakt.

Jeg vil under beskrive kort disse såkalte kontaktformene. Du kan lese mer i boken “Slik vokser du – Bli deg selv” eller du kan lese om det i en grunnbok om gestaltterapi.

Konfluens

I konfluens flyter du sammen med den andre slik at dere blir et “vi”. Det er deilig og fullgodt når det er enighet og trivelig. Dersom dere blir uenige er det viktig å være oppmerksom på dette konfluente feltet, slik at du kan differensiere og stå støtt i deg selv med beskyttelse.

Introjekter

Introjekter handler om å ta inn verden og det er en forutsetning for å kunne lære. Dette må til for å kunne ta imot komplimenter, ros eller ny kunnskap fra andre. Den uheldige introjeksjonen skjer når vi sluker budskap rått, svelger det uten å ha smakt på det eller fordøyd det. Vi har vel alle slukt en del moral, etikk, dårlig samvittighet og det er kanskje vanskelig å skille mellom egne og andres behov. Kanskje er du streng og selvkritisk? Da har du gjerne med deg en del strenghet, krav og regler som du har behov for å tygge på og en del er det like godt å spytte ut igjen.

Projeksjon

Projeksjon betyr å tillegge andre sine egne følelser, meninger og trossystemer. Det som tilhører deg selv, vil her oppleves som om det er en del av omverdenen. Det er ofte mangel på å ta ansvar når en projiserer, samtidig som det er noe vi gjør hele tiden. Projisering handler om at en feier følelser under teppet, og dette fører deg lenger unna en løsning. Det har ofte gått fra rasjonelt til emosjonelt, og dermed er det ikke kontakt. En tåler ikke å bære ansvaret selv, og skyver det over på en annen. Bebreidelser slår som regel tilbake, og i tillegg kan den som bebreider stå igjen som et offer.

Den sunne projeksjon handler om empati og evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Dersom du også viser medfølelse så er det bevegelse og handling, noe som faktisk hjelper og du overleverer noe som kan gjøre godt både ved å gi det og motta det.

Retrofleksjon

Retrofleksjon handler om at den energien eller retningen som var fokusert mot noe eller noen ute i verden, blir holdt tilbake i en selv. Retrofleksjon er å vende innover mot seg selv det en egentlig vil sende ut til omgivelsene. Den sunne refleksjonen har dermed mye å gjøre med god impulskontroll. En usunn retrofleksjon vil virke hemmende og begrensende, og indre smerte, kritikk og strenge krav er gjengangere hos de som sliter med dette. En fiksert situasjon der retrofleksjon er i feltet vil inneholde tilbaketrekning kroppslig, og kroppens panser blir gjerne aktivert sammen med at muskler langs pustesøylen typisk strammer til, slik at det virker tyngre å puste. Mange kjenner det som om de fysisk har en klump eller blokkering øverst i brystet og nederst i halsen. Følelser, atferd og tanker kan bli holdt hardt tilbake. Av og til kan det skje ukontrollerte utbrudd og de nære relasjonene kan være preget av mangelfull regulering og selvbeherskelse. Den energien som det opprinnelig er et klart behov for å få uttrykke, blir holdt skarpt tilbake.

Defleksjon

Defleksjon handler om hvordan du kan beskytte deg eller være fri til å ta imot uønsket fullkontakt. Dette kan organisere seg ved at en beholder roen til tross for sterke indre alarmer om at det er en full følelsesstorm på gang hos seg selv. Det kan også være noe som skjer i feltet der det er den andre som har sterke følelser, men det ble defleksjon i feltet og du velger å feie under tepper det som åpenbart er viktig og forsøker å nå deg. 

Egotisme

Egotisme handler om at en er i sin egen boble. Det er ingenting som går inn fra andre eller verden, som ikke vedkommende mener fra før. Hen tar bare inn det som stemmer med tankesettet hans fra før. Egotisme har et element av kontrollbehov i seg. Det er viktigere med kontroll enn nye muligheter. Dette vil redusere spontaniteten. Det er gjerne usikkerhet og skepsis inne i bildet. Det er typisk at det er repeterende fraser som blir gjentatt, og det kan være uutholdelig, forutsigbart og kjedelig for andre å høre på. Kontakt kan skje via forhandling, og det vil kreve tålmodighet, tillit og en klar retning i samtalen. En kan for eksempel spørre personen: “Kan du si dette høyt en gang til, og begrunne det?” I en forhandling kan en spørre: “Mener du virkelig dette? Er dette en mening du vil anbefale andre?” Er dette en holdning du vil beholde en stund til, i måneder eller år?

Sunn egotisme innebærer at en er inne i seg selv og reflekterer, snakker med seg selv, for så å gå ut av boblen igjen, og deler det en har tenkt med andre.

Med denne kunnskapen kan du bli oppmerksom på hva du gjør og når det er konstruktivt eller destruktivt. Dersom du stopper kontakten med deg selv eller andre, så kan du nå kompensere og gjøre det på nytt med kontakt i neste omgang. Vi får nye forsøk hvert øyeblikk siden tiden er raus med oss. Vi er ikke statiske, men alltid i utvikling og denne utviklingen er et grunnleggende behov som vil gi oss dårlig feedback om vi ikke jobber med veksten vår. Alt i dyreriket og planteriket bygger seg sterkere, mens mennesket utvikler modenhet, visdom, kunnskap og erfaring.

På denne utrolige reisen som dette livet er oppmerksomhetstrening av viktigste personlige arbeid fordi det er så viktig å kunne være i kontakt med seg selv. Da kan vi være autentiske, til stede, levende og hele mennesker, som gjør det mulig å være glade, heldige og takknemlige uansett alt og alle.

Helhjertet fullstendig hilsen,

Linda

Linda Nordskog

Linda Nordskog jobber for tiden som prosjektansvarlig for forskningsprosjektene «Ny behandling for livsstilssykdommer» og «Ny protokoll for relasjonsterapi». Hun har utviklet helse og livsstilskonseptet Bergen Helhetsklinikk As. Her er hun medeier og jobber som psykoterapeut og mental trener, der hun tilbyr hypnoterapi, gestaltterapi og mental trening. Via mentora tilbyr hun onlinekurs og verktøy for mer glede og livskvalitet. Hun har også skrevet boken «Slik vokser du – Bli deg selv», og utviklet onlinekursene «Mester i eget liv» og «Mot».