Langt nede i mørket på bunnen av Sognefjorden lever en skapning som høres ut som noe fra en annen verden.
Den heter Brisinga endecacnemos, kan bli rundt 80 centimeter i diameter – og den kan lyse i mørket.
Men forskerne har fortsatt ikke klart å finne ut hvorfor.
Lever nesten tusen meter under overflaten
Sognefjorden er 1300 meter på det dypeste. Der nede, i et mørke de færreste av oss noen gang får se, finnes den spesielle sjøstjernen Brisinga.
Arten har kommet inn i fjorden fra Norskehavet, der den vanligvis lever på mellom 3000 og 4000 meters dyp. I Sognefjorden finner forskerne den på ned mot tusen meters dyp.
Og dette er ikke en vanlig sjøstjerne.
Brisinga har lange armer, kan bli stor – og har en evne som gjør den ekstra fascinerende: Den produserer lys.
Oppdagelsen ble en sensasjon
Historien om Brisinga går helt tilbake til 1853. Da dro eventyrsamleren og amatørzoologen Peter Christen Asbjørnsen opp en nesten 70 centimeter stor sjøstjerne fra dypet av Hardangerfjorden.
Den hadde 11 armer, og funnet vakte stor oppsikt.
På den tiden trodde mange at det knapt kunne finnes liv så langt nede i havet. Oppdagelsen ble derfor en sensasjon, og omtales i dag som en viktig del av opptakten til norsk havforskning.
Navnet Brisinga hentet Asbjørnsen fra norrøn mytologi – fra Frøyas berømte smykke Brísingamen.
Lyser – men mangler øyne
Mange sjøstjerner har faktisk øyne. De sitter ytterst på armene, som små lysfølsomme flekker.
Men da forskere undersøkte flere dyphavsarter av sjøstjerner, oppdaget de noe spesielt: Brisinga fra Sognefjorden manglet øyne fullstendig.
Det gjør mysteriet enda større.
For hva er poenget med å lyse i mørket – hvis man ikke kan se lyset selv?
– Det kan virke paradoksalt at et dyr produserer lys uten selv å kunne se det, sier professor Anders Garm ved Københavns Universitet til forskning.no.
Professor Henrik Glenner ved Universitetet i Bergen mener nettopp dette gjør arten så fascinerende.
– Nettopp derfor er denne sjøstjerna fra Sognefjorden så fascinerende, sier han.
Forskerne trodde de hadde en forklaring
Den mest nærliggende teorien var at sjøstjernen brukte lyset for å lokke til seg små byttedyr.
Mange dyr i dyphavet bruker nemlig lys på ulike måter. Noen bruker det som lokkemiddel. Andre bruker det til kommunikasjon eller forsvar.
Men forskerne fikk aldri bekreftet at Brisinga bruker lyset for å jakte.
Etter flere turer ned i Sognefjorden med fjernstyrt undervannsfarkost, står de fortsatt uten et sikkert svar.
Det eneste de vet, er at sjøstjernen ikke lyser konstant. Den lyser bare innimellom.
Eggene lyser også
Som om ikke sjøstjernen var mystisk nok, oppdaget forskerne enda en merkelig detalj.
Eggene dens lyser også.
Da forskerne holdt eggene i et akvarium i totalt mørke, så de at eggene lyste opp. Eggene beveger seg sakte oppover i vannmassene i fjorden.
Men hvorfor skulle eggene lyse når det kan gjøre dem mer synlige for rovdyr?
– De roper jo nærmest: Kom og spis meg!
Det sier Henrik Glenner til forskning.no.
Kan bruke samme triks som blåbær
Forskerne spekulerer nå på om dette faktisk kan være poenget.
På land finnes det mange planter som «ønsker» å bli spist. Blåbær, epler og bringebær lokker dyr til å spise frøene deres, slik at frøene kan spres videre.
Kanskje gjør Brisinga noe lignende?
En teori er at sjøstjernen får små fisk til å spise de selvlysende eggene. Deretter kan fisken frakte dem videre – og slippe dem ut igjen et annet sted.
Men foreløpig er dette bare en hypotese.
Forskerne vet ikke om fisken faktisk spiser eggene, blant annet fordi det har vist seg vanskelig å holde lysprikkfisk levende lenge nok i akvarier til å teste teorien.
Norske fjorder skjuler store hemmeligheter
Havet er fullt av skapninger vi fortsatt vet lite om. Selv i norske fjorder finnes det livsformer som forskerne ennå ikke forstår fullt ut.
Hos Sosialnytt har vi tidligere skrevet om hvor gammel en hai faktisk kan bli. Det er nok et eksempel på at naturen stadig klarer å overraske oss.
Brisinga-sjøstjernen i Sognefjorden er kanskje ikke farlig, stor eller rask.
Men den lyser i mørket.
Og enn så lenge vet ingen helt hvorfor.
