Anne C. Olsen 
Stortinget har vedtatt å endre ordlyden i avlsbestemmelsen i dyrevelferdsloven. Dette kan bety bedre rettsvern for dyrene, håper Dyrebeskyttelsen.
Ordlyden skal nå presisere at alle de ulike aktørene involvert i avlen har ansvar for at dyr avles med god funksjon og god helse.
Det var tidlig i juni at Stortinget valgte å endre ordlyden i dyrevelferdsloven. I avlsparagrafen (§ 25) presiseres det nå at dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber har et ansvar for at avl skal fremme robuste dyr med god funksjon og helse.
Les også: Flere katter enn vanlig får katteaids – her er rådet til dyrebeskyttelsen
Den nye ordlyden i loven er en presisering av dagens lovtekst slik at lovens intensjon blir tydeligere. Dyrebeskyttelsen som lenge har forsøkt å sette fokus på uetisk avl gjennom kampanjen «Ærlig talt» synes dette er svært gledelige nyheter.
Dyrebeskyttelsen Norge forteller i en pressemelding at de i flere år har sett at de ulike aktørene som er involvert i hundeavl har en tendens til å skylde på hverandre når avlen gir syke dyr. De sier det også er vanlig å legge skylden på føringer fra den internasjonale kennelklubben (FCI) – og at det noen ganger til og med er valpekjøper som får skylden.
Les også: Nordmenn kjøper kjæledyr som aldri før: Dyrebeskyttelsen er bekymret
– Vi gleder oss over at avlsparagrafen nå får ny ordlyd. Strengere regulering av hundeavlen er noe vi har arbeidet med lenge og endelig bærer arbeidet vårt frukter, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyrebeskyttelsen mener det er helt nødvendig å plassere ansvaret for avlen hos alle de involverte aktører, slik at man får bukt med et system der aktørene legger skylden for uetisk avl på hverandre. De håper den nye ordlyden vil bidra til å få bukt med dagens situasjon der det ifølge Dyrebeskyttelsen foregår systematiske lovbrudd mens alle parter skylder på hverandre.