Anne C. Olsen 
En ny rapport fra FNs Klimapanel slår fast at klimaendringene hittil bare er begynnelsen, og at verden generelt er dårlig forberedt på å tåle endringene. De slår også fast at valgene vi tar nå vil sette spor i årtusener framover.
Mandag 20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018.
– Klimakrisen har vært varslet lenge og har kommet snikende. Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier Ellen Hambro direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro i en pressemelding.
Ikke rom for flere olje- og gassfelt
FNs klimapanel har tidligere slått fast at det er utslipp fra fossile energikilder som er hovedgrunnen til global oppvarming.
Både klimapanelet og Det internasjonale energibyrået har konkludert med at olje-, kull- og gassforbruket må raskt ned om vi skal klare å nå målene i Parisavtalen, så raskt at det ikke er rom for flere olje- og gassfelt eller nye kullgruver.
– Det er ikke lenger tvil om at kull, olje og gass fører til klimaendringer som har alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. Likevel fortsetter vi å spytte inn enorme summer i fossil energi istedenfor å bruke ressursene og kompetansen på omstilling og klimatilpasning, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, i en melding fra organisasjonen
Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035.
Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.
2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.
Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.
– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Her skorter det
Den ferske rapporten peker på tre gap mellom der vi er nå, og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.
Det første punktet FN fremhever, der vi ikke er kommet langt nok i forhold til målene i Parisavtalen er klimamålene som verdens land har satt seg. De er ennå ikke ambisiøse nok.
Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader.
I tillegg til at landene individuelt har satt seg for svake mål, ligger de fleste land også dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Konklusjonen er at klimaomstillingen rett og slett går for sakte.
Det andre punktet IPCC påpeker er at det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
I tillegg trekkes det også frem at det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.
Vi har det vi trenger for å handle
Rapporten er imidlertid ikke helsvart. Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.
– Vi kan ikke lenger velge og vrake i ulike tiltak. Vi må gjøre stort sett alt. Om 30 år kan så godt som ingenting i samfunnet slippe ut klimagasser. Det kan bli et veldig bra samfunn å leve i, men for å komme dit må vi både tenke langsiktig og handle her og nå, sier Hambro.
WWFs generalsekretær trekker frem at den nye hovedrapporten til Klimapanelet viser at det å ta bedre vare på natur og restaurere ødelagte økosystemer er en viktig del av løsningen på klimakrisen.
– Naturen har tatt opp 54 prosent av menneskeskapte utslipp det siste tiåret og på den måten bremset den globale oppvarmingen og beskyttet oss mot mye mer alvorlige klimaendringene. Vi kan ikke løse klimakrisen med mindre vi også begynner å ta bedre vare på naturen, sier Andaur.
Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de «tapte mulighetene» tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag – med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.
– Valgene vi tar og handlingene vi gjør, eller ikke gjør, vil ha innvirkning tusenvis av år fram i tid. Enhver oppvarming teller, ethvert utslipp teller og ethvert veivalg teller. Det er ikke nå eller aldri. Det er hele tiden, sier Hambro i meldingen.
Utslippskaka er snart spist opp
Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.
Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.
– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte, sier Ellen Hambro.