Bruken av ADHD-medisiner i Norge har skutt i været de siste årene. Nå uttrykker en av landets fremste eksperter bekymring – og advarer mot at diagnosen kan bli brukt som en forklaring på livsutfordringer den ikke nødvendigvis er ment å dekke.
Tall omtalt av Nettavisen viser at antall definerte døgndoser med ADHD-medisin har økt med hele 75 prosent fra 2021 til i fjor. Mens det i 2021 ble registrert rundt 30 millioner doser, var tallet oppe i 55 millioner bare fire år senere.
Unge voksne dominerer statistikken
Det er særlig kvinner i alderen 25–39 år som topper statistikken, tett fulgt av menn mellom 30 og 39 år. Økningen har vært jevn år for år, og utviklingen bekymrer flere fagmiljøer.
Professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen har forsket på ADHD i over 20 år og mener Norge nå følger en tydelig internasjonal trend.
– Vi får mer kunnskap om diagnosen, men også flere populærforestillinger om tilstanden som ikke er godt fundert. Noen kan ty til denne diagnosen for å forklare ting som er vanskelig i livet sitt.
Advarer mot feilbruk av medisiner
Haavik understreker at ADHD-medisin kun bør brukes når det foreligger en reell diagnose, og at økt utskriving kan føre til uønskede konsekvenser.
– En veldig stor utfordring er at når det blir skrevet ut så mye medisiner, kan det gi lekkasje av legemidlene ut over dem som har nytte av det og som har resept, for eksempel til studenter som leser til eksamen.
Eksperter har lenge advart mot at slike medisiner kan bli brukt som prestasjonsfremmende hjelpemiddel, særlig i studiesituasjoner med høyt press.
Flere diagnoser – men også flere spørsmål
Samtidig peker fagfolk på at økt bevissthet rundt psykisk helse har gjort at flere faktisk får hjelp de tidligere ikke fikk. Likevel reiser utviklingen viktige spørsmål: Får alle riktig behandling, eller er terskelen for diagnose og medisinering blitt for lav?
Debatten om ADHD, diagnostisering og medisinbruk er langt fra ny – men tallene fra de siste årene har gitt den nytt liv.