Det høres nesten ut som en selvmotsigelse.
Mens kulda biter seg fast i Norge, Nord-Europa og deler av USA, spør mange: Hva skjedde med den globale oppvarmingen?
Men ifølge forskere kan nettopp ekstremkulden være en del av forklaringen.
Kaldeste januar på 16 år
Januar ble den kaldeste i Norge på 16 år, og februar har fortsatt i samme spor. Meteorologene varsler til og med «Sibir-kulde» inn over landet.
Det samme mønsteret har preget store deler av den nordlige halvkule. Østkysten av USA, Nord-Europa og Sibir har opplevd flere uker med uvanlig streng vinter.
Men bak kuldegradene skjuler det seg et større bilde.
Svekket polarvirvel
Ifølge statsmeteorolog John Smits ved Meteorologisk institutt skyldes kulden et uvanlig standhaftig værmønster.
– Nå har vi hatt en ganske langvarig slik situasjon. Når høytrykkene ligger i området rundt Finland, blir det stort sett østavind her. På denne tiden er den kald, siden den kommer fra et stort kontinent som kjøles ned i løpet av vinteren, sier Smits til BT.
Forklaringen ligger høyt oppe i atmosfæren.
Polarvirvelen – en kraftig luftsirkulasjon 15–50 kilometer over Arktis – har svekket seg. Normalt holder den kald luft «låst» i nord. Når den svekkes, kan kald luft slippe sørover.
Samtidig blir jetstrømmen mer bølgende. Dermed kan kulden nå områder den vanligvis ikke ville nådd.
Kan Arktis være årsaken?
Arktis varmes opp langt raskere enn resten av kloden. Når havisen i Barentshavet og Karahavet smelter, stiger varmere luft opp fra havet.
Det reduserer temperaturforskjellen mellom nord og sør – og kan gjøre polarvirvelen mer ustabil.
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt mener det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom kulde og global oppvarming.
– Det er forklaringen som er mest nærliggende nå. Når klimaet endrer seg, vil ting komme ut av balanse og endre seg på en eller annen måte.
Han understreker samtidig at når man ser på kloden som helhet, stiger temperaturene fortsatt.
Ikke enten eller
Selv om vi nå opplever en uvanlig kald periode, viser langtidsmålinger at vintrene i snitt blir mildere – også i nord.
Men enkeltperioder med kulde kan bli hyppigere.
– Det vil nok medføre at vi får slike kuldeutbrudd oftere, men når det gjelder varighet, er det ikke sikre tegn på at de varer lengre enn de gjorde før. Det forskes det på, men vi er ikke i mål ennå.
Med andre ord: Klimaendringer handler ikke bare om varme som jevnt stiger. Det kan også bety mer ekstreme utslag – både i varme og kulde.
Hva skjer videre?
Meteorologene følger nå utviklingen nøye. En ny dose kald luft fra Sibir er ventet, men lavtrykk kan etter hvert skyve den bort.
– Men det er en ganske solid kant som ligger der, så vi får se hvem som vinner, sier Smits.
Én ting er i hvert fall sikkert: Vinteren er ikke ferdig med oss ennå.