Mange katteeiere opplever det samme etter hvert som årene går: Katten endrer seg. Den som tidligere sov gjennom natten, begynner plutselig å vekke deg. Den som var selvstendig, søker mer kontakt. For noen kan det være frustrerende – men ifølge katteekspert Bjarne O. Braastad er dette helt naturlige tegn på at katten eldes.
– Det å forstå katten når den er gammel er like viktig som å forstå den når den er kattunge, sier han til Forskning.no.
Når katter blir eldre, skjer det nemlig endringer både fysisk og mentalt. Mange blir mer urolige, og søvnmønsteret endrer seg. De sover kortere perioder om gangen, og det kan føre til at de blir aktive på tider av døgnet hvor eieren helst vil ha ro. Det er ofte derfor de begynner å mjau eller vekke deg midt på natten – ikke for å være vanskelige, men fordi de enten føler seg ensomme eller trenger nærhet.
Samtidig kan eldre katter oppleve noe som ligner på kognitiv svikt, på samme måte som mennesker. I noen tilfeller kan det utvikle seg til en form for demens. Katten kan bli mer forvirret, miste litt av orienteringsevnen og endre atferd. Den kan virke rastløs, gå frem og tilbake eller plutselig begynne med handlinger som ikke er typiske for den.
– Tilstanden kan likne på Alzheimers sykdom, forklarer Braastad.
En annen ting mange eiere legger merke til, er at katten blir mer avhengig av dem igjen. Selv om katter ofte forbindes med å være selvstendige dyr, kan behovet for trygghet øke med alderen. Når syn, hørsel eller andre sanser svekkes, blir verden mer uoversiktlig, og da søker katten naturlig nok mot det den kjenner best – nemlig deg.
Endret oppførsel kan imidlertid også være et tegn på at noe er galt. Hvis en katt som tidligere har vært renslig begynner å gjøre fra seg utenfor dokassen, eller hvis den ikke lenger hopper opp på favorittplassen sin, kan det skyldes smerter eller sykdom. Eldre katter er mer utsatt for blant annet nyresykdom, urinveisproblemer og leddplager, og slike tilstander kan påvirke både humør og atferd.
Derfor er det viktig å følge med på endringer, og kontakte veterinær hvis noe virker unormalt.
Samtidig finnes det mye du kan gjøre selv for å hjelpe katten din til å ha det bra så lenge som mulig. Selv om aktivitetsnivået gjerne synker med alderen, har katten fortsatt behov for stimulering. Lek, små utfordringer og kontakt med eieren kan bidra til å holde både kropp og hode i gang.
– Mental stimulering og miljøberikelser kan forsinke utviklingen av demens, sier Braastad.
Men det kanskje viktigste rådet er likevel det enkleste: Vær til stede. Når katten søker kontakt, bør du gi den det. En eldre katt trenger ikke nødvendigvis mer oppdragelse eller struktur – den trenger trygghet, ro og nærhet.
Å bli gammel er en sårbar fase, også for dyr. Og akkurat som hos oss mennesker, kan litt ekstra omsorg gjøre en stor forskjell.
