Eksperter tror COVID-19 utvikler seg til barnesykdom

Nye matematiske modeller anslår at COVID-19 vil bli en barnesykdom som i stor grad rammer yngre barn.

Risikoen knyttet til COVID-19 vil dreie fra eldre mennesker til yngre barn innen få år, ifølge forskerne som nå deler resultatene fra sine matematiske modeller. Dette forteller Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Siden barn generelt sett blir mindre syke av koronaviruset, vil den totale belastningen på samfunnet fra COVID-19 bli mindre.

Har du lest denne?: Ansetter ikke folk som har tatt koronavaksine

– I løpet av noen få år kan COVID-19 oppføre seg som andre koronavirus, som vanligvis resulterer i mildere forkjølelsesforløp. Sannsynligvis vil viruset i større grad ramme små barn som ikke har fått vaksine eller har vært eksponert for viruset tidligere, forklarer Ottar Bjørnstad, som er ekspert innen epidemiologi og professor ved Penn State University.

Han understreker likevel at forskerne på dette stadiet i epidemien bare kan komme med spådommer, og sannsynlige scenarier om hvordan viruset vil utvikle seg videre.

Relatert: Derfor er overvektige ekstra utsatt for korona

– Vi vet fremdeles lite om SARS CoV-2.  Det er lite vi kan slå fast på dette stadiet, men i denne studien har vi brukt relevante data sammen med det vi allerede vet fra andre typer koronavirus.

Link til fryktet pandemi i 1890?

Det pågår for tiden forskning som undersøker om Russisk Snue stammer fra et koronavirus.

– I dag er dette et mildt virus som gir lette forkjølelsessymptomer, og som stort sett smitter barn, sier Bjørnstad til Titan.uio.no.

Men for 130 år siden, mellom 1889-1890, var dette en pandemi som drepte en million mennesker i 1889-1890

Bjørnstad har jobbet tett med Ruiyun Li, postdoktor ved Universitetet i Oslo, på denne studien. De har utviklet en realistisk aldersmodell som ser på demografi, sosial omgang og immunitet. Modellen forutsier ulike mulige scenarier for hvordan COVID-19 vil påvirke ulike aldersgrupper og hvor dødelig den vil være.

Relatert: Akutt hjerteposebetennelse er en mulig bivirkning av koronavaksinen

– Vi har også vurdert demografi og vi har sett på hvordan sykdomsbyrden vil være over ulike tidsintervaller, umiddelbart, over litt tid og over lang tid, forklarer Li.

Forskerne har sett på elleve ulike land med stor demografisk variasjon. Modellen forutser ulike resultater for de ulike landene. Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo forklarer det slik.

Relatert: Nakstad må korona-utsette korona-bok

– Ulike land har ulike alderspyramider, og også ulike vaner for sosial omgang for ulike aldersgrupper. Sør-Afrika vil for eksempel, ha et lavere antall dødsfall på grunn av sin unge befolkningssammensetning sammenlignet med eldre populasjoner som i Italia.

Studien viser likevel entydig en dreining av risikoen over mot den yngre befolkningen for alle land, uavhengig av demografi.

­­Foreslår en ny vaksinestrategi

Ved å bygge på den eksisterende studien har også forskerne Stenseth, Bjørnstad og Li utviklet et matematisk rammeverk for å sammenligne ulike alternativer for vaksinestrategier i årene som kommer. Resultatene deres viser at det er lurt å veksle mellom ulike grupper i fremtidig vaksinasjon.

Relatert: FHI: Så mange har fått koronavirus, etter fullvaksinering

– Helsemyndighetene burde være klar over at det vil være en gevinst over tid ved å veksle mellom å prioritere de eldre i risikogruppen, og de mer sosiale menneskene som i større grad bidrar til spredning av viruset, sier Stenseth.

Forskerne vurderte og testet ulike vaksinestrategier. Modellen viser at det er viktig å identifisere de mest sosiale i befolkningen. En vaksinestrategi der man bytter mellom de ulike gruppene, istedenfor å bare fokusere på høyrisikogruppen, kan gi en omfattende reduksjon i dødsfall og smittede.

– Over hele verden har vi sett vaksinasjonsprogram der myndighetene har startet med de eldste og jobbet seg nedover aldersstigen. I vår studie viser vi at det vil være svært nyttig å vaksinere både eldre og de mer sosiale gruppene av befolkningen vekselvis. Det er fint å starte med de eldste, men å bare jobbe seg nedover aldersstigen er ikke den beste strategien, sier Stenseth