Eivind Skår Ertesvåg 
Et helt livskapittel er avsluttet for Eli Hagen. Barndomshjemmet hennes på Lesjaverk i Gudbrandsdalen – huset fullt av minner, lukter, historier og kjærlighet – har fått nye eiere. Etter en lang prosess kan ekteparet nå puste litt friere og se fremover, sammen.
Lesjaverk har alltid vært et spesielt sted for Eli. Det var her hun vokste opp sammen med mamma Eldrid og stefaren, omgitt av natur, trygghet og et levende lokalsamfunn. Hun har tidligere fortalt hvor rikt og frodig livet der oppe føltes, et sted der ungdomsliv og landsbyglede gikk hånd i hånd.
I 2013, da morens helse sviktet, overtok Eli og Carl I. Hagen huset – en stor enebolig på over 370 kvadratmeter, tidligere drevet som pensjonat av moren. Paret satt i gang store oppgraderinger og investerte rundt to millioner kroner i oppussing før huset ble lagt ut for salg våren 2024.
Men selv om huset strålte, var det tungt å ta steget videre. Da hun snakket med Se og Hør den gangen, beskrev Eli hvor vanskelig det var å gi slipp.
– Jeg og Carl begynner å bli gamle, og har for mye ellers å passe på, medga hun.
Reisen på fem timer fra Oslo gjorde det heller ikke enklere. Etter morens bortgang i 2022 ble hyppige besøk mer og mer sjeldne, og huset begynte å stå der som et stillestående minne mer enn et hjem.
En prosess som tok tid – og mye følelser
Til tross for stort engasjement fra interesserte, tok det tid før den rette kjøperen meldte seg. Det gjorde salgsprosessen både lang og følelsesmessig krevende for Eli. Hun fortalte at hun syntes det var så vondt at hun ikke en gang orket å være til stede på visningene.
Huset, som moren hadde gjort til et varmt samlingspunkt, sto der som et symbol på et liv som nå var over. Minnene fra pensjonatet, spisestuen der moren serverte gjester, de gamle rommene som fortsatt bar preg av fortiden – alt dette gjorde avskjeden ekstra tung.
Endelig nye eiere – og en stor lettelse
Denne høsten kom endelig gjennombruddet. Huset fikk nye eiere, og Eli beskriver nyheten som en stor forløsning.
– Endelig, dette var veldig deilig, sier hun.
Og ikke bare ble huset solgt – det ble solgt til noen hun oppriktig gleder seg over. Et ungt par fra området, med sterk tilknytning til stedet og et stort ønske om å bo akkurat der hvor Eli selv vokste opp.
– De som kjøpte boligen er noen veldig unge mennesker som kjempet for å bo der, sier hun.
– De skal bo der i barndomshjemmet mitt, og de er fornøyde. Det er det beste som kunne skjedd – at huset fylles med folk.
Med det er en epoke slutt. Huset som rommet noen av Elis mest dyrebare minner, går nå videre til en ny generasjon, mens Eli og Carl I. Hagen kan begynne et nytt kapittel – fylt med tid til hverandre, til familien og til et roligere liv.
