Etter at Eli Rygg (67) hadde kommet seg etter hjerteinfarktet fikk hun en ny tøff beskjed fra legen.
– Meget alvorlig, sa legen da han ringte i fjor og fortalte at det var kreft i blæren. Det var spredning, men ikke til andre organer. Men den var hurtigvoksende, sint og hadde vokst seg gjennom veggen til muskelen. Og da begynte det å skje ting, sier Eli Rygg til VG.
Hun forteller at prøvene ser fine ut, men at hun fortsatt er i behandling og går på immunterapi frem til november.
Hun har ikke fortalt om kreftsykdommen, utover til de nærmeste. Har hatt behov for å gå gjennom dette i fred og ro. Ute blant folk har hun fått sin dose kommentarer på de lyse lokkene som er forsvunnet.
På Instagram har Eli skrevet et innlegg hvor hun forteller om kreften. Hun skriver:
– For mange uker siden kom journalist Marianne og fotograf Hallgeir fra Vg Helg og laget en reportasje om meg. Den kommer i dag og handler om tankene mine rundt at vi alle skal dø en dag og om kreftsykdommen jeg fikk i fjor som jeg går oppløpssiden på nå ❤️
– Jeg har opplevd folk som sier: «Gud, hvordan du ser ut nå Eli. Nå ser du virkelig gammel ut», var det ei voksen dame som kommenterte. «Gurimalla, det håret, da Eli», sa en annen, forteller hun VG.
De mange som husker Portveien 2, der Eli Rygg for 35 år siden hadde sitt store gjennombrudd, husker en dame med lange lyse lokker.
LES OGSÅ: Lothe om kreftdiagnosen: – Jeg har levd lenge nok
– De har rett i at jeg begynner å bli gammel, jeg er 67 år. Men det må gå an å passe kjeften sin. Skjønne at folk er litt sårbar. Det var den samme damen, som da jeg klippet håret helt kort sa at jeg ikke burde klippet meg. Da sa jeg: Jeg har kreft, jeg er pasient, og jeg er under kreftbehandling. Da ble det helt stille, sier hun.
Nå har hun vært gjennom både cellegift og operasjon. Eli Rygg bor nå i Moss og bruker dagene til meditasjon, litt hagearbeid og spaserturer.
– Jeg gleder meg mer over småting. Gleden har blitt sterkere. Og jeg kjenner sorgen når jeg ser all lidelsen på jord. Jeg har blitt mer sanselig. Brødskive med gulost er helt fantastisk. For ikke å snakke om nøkkelost.