Eivind Skår Ertesvåg 
Hos familien Felgenhauer har mobilen fått en ny plass – høyt oppe på en hylle, utenfor rekkevidde. Lea Felgenhauer, mor til Elias (11), tok et drastisk valg da hun merket at sønnen ble mer inaktiv og tilbrakte for mye tid med mobilen.
Nå bruker de tiden på å gjøre ting sammen som familie, noe som har ført til en merkbar forandring i Elias’ liv.
Når Lea ser ut fra balkongen, har hun utsikt til en tom lekeplass. Det som en gang var et sted fylt med barnelatter og fotballspill, står nå stille.
– Jeg trodde det ville være liv og røre her om sommeren, men det er alltid tomt, sier Lea til dansk TV 2.
Elias, som før elsket å leke, hadde også sluttet å bruke lekeplassen. I stedet satt han hjemme med mobilen, noe som gjorde ham lat og inaktiv.
– Jeg kjente ham nesten ikke igjen, forteller Lea.
Nye regler for mobilbruk
For å bryte denne negative spiralen, innførte Lea nye regler for skjermbruk. Når Elias kommer hjem fra faren hver mandag, tar hun mobilen hans og legger den på en hylle hvor han ikke kan nå den.
– Dette har gjort ham mye mer aktiv, sier Lea.
En av de nye aktivitetene Elias nå deltar i, er en slags idrettsskole hver fredag. Her kan barn fra 4. til 6. klasse prøve ulike former for idrett, hygge seg sammen og få nye venner.
– I starten ville jeg ikke, men nå liker jeg det veldig godt, sier Elias.
Bekymringer om skjermbruk
Mange fagfolk og foreldre er bekymret for at skjermbruk påvirker barns helse og trivsel negativt. Skolebørnsundersøkelsen i Danmark fra 2022 viser at mange barn beveger seg for lite og tilbringer mye tid foran skjermene. Jenter bruker i snitt tre timer på sosiale medier, mens gutter bruker to timer. I tillegg bruker gutter nesten tre timer på gaming, mens jenter bruker litt over en time.
Langvarig stillesitting og omfattende bruk av skjermer kan ha en negativ innvirkning på kognitiv utvikling. Likevel kan enkelte dataspill bidra positivt til både kognitiv utvikling og sosial interaksjon. Verdens helseorganisasjon har i 2020 også påvist en sammenheng mellom høy skjermtid i fritiden og økt forekomst av depresjon hos barn og unge.
Må finne på ting
For Elias har de nye reglene ført til at han opplever mange nye ting.
– Vi spiller brettspill, fisker og gjør morsomme ting sammen, sier han.
Lea er glad for endringen. Nylig tok hun og Elias en kveldstur på sykkel.
– Elias sa: «Mor, jeg blir så glad i magen når vi gjør slike ting sammen». Det gjorde meg så glad og bekreftet at jeg gjør det rette, forteller hun.
Lea Felgenhauer angrer ikke på de nye mobilreglene.
– Det kan være litt tumult i starten, men hvis man står fast og viser at man gjør det fordi man elsker dem, vil de begynne å se det på en ny måte, sier hun.
Hvor mye skjermtid bør barn ha?
Retningslinjer for skjermtid for barn i Norge er i tråd med anbefalingene fra helsemyndigheter og barneorganisasjoner globalt. Disse retningslinjene tar sikte på å balansere skjermbruk med andre viktige aktiviteter for barns utvikling. Her er noen generelle anbefalinger:
- Barn under 2 år: Skjermtid bør unngås så mye som mulig. Små barn lærer best gjennom fysisk samhandling med omsorgspersoner og ved å utforske omgivelsene.
- Barn mellom 2 og 5 år: Skjermtid bør begrenses til maksimalt 1 time per dag. Innholdet bør være av høy kvalitet, og det er viktig at voksne deltar i skjermaktivitetene for å gjøre dem mer interaktive og læringsfokuserte.
- Barn mellom 6 og 12 år: En fast grense for skjermtid er ikke alltid spesifisert, men det er viktig at skjermbruk ikke går utover tid til søvn, fysisk aktivitet, lek, og sosial samhandling. En generell anbefaling er å begrense skjermtid til 2 timer per dag.
- Ungdom (13–18 år): Skjermtid bør balanseres med andre aktiviteter som fysisk aktivitet, lekser, og sosial samhandling ansikt til ansikt. For mange kan 2-3 timer per dag være en passende grense, men dette kan variere basert på individuelle behov og aktiviteter.
I tillegg til disse retningslinjene, er det viktig å være oppmerksom på kvaliteten på skjerminnholdet. Skjermtid som involverer læring og kreativitet kan være mer fordelaktig enn passiv konsumering av media. Foreldre og foresatte bør også oppmuntre til regelmessige pauser fra skjermbruk og fremme aktiviteter som bidrar til fysisk og mental helse.
Disse retningslinjene er ment som veiledning og bør tilpasses barnets individuelle behov og familiens situasjon. Det er også viktig å opprettholde en åpen dialog med barn om deres skjermbruk og hjelpe dem med å utvikle sunne vaner rundt teknologi.
