Anne C. Olsen 
24. februar kom den, for de fleste, helt utenkelige nyheten at det igjen raste en krig i Europa. Russland gikk til angrep på nabolandet Ukraina.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det er over 300.000 drepte og skadde soldater og sivile.
Til sammenligning sier uavhengige, russiske kilder at 11.662 russiske soldater er drept i krigen. Det melder The Moscow Times.
– De ukrainske tapstallene er sannsynligvis over 100.000 drepte og skadde soldater. I tillegg har Ukraina rundt 30.000 sivile som er drept i denne forferdelige krigen som skjer ikke så langt unna oss, sier forsvarssjef Kristoffersen til tv-kanalen.
Russland i en vanskelig situasjon
Han sier Russland nå er i en vanskelig situasjon, og bruker det de har av virkemidler:
– De har bundet opp veldig mye av styrkene sine i krigen i Ukraina. Store deler av den russiske landmakten er i Ukraina, og Russland har gått på store tap. De har mistet veldig mye av stridsvogner, pansret materiell og folk, sier forsvarssjefen.
Men selv om det er vanskelig for Russland tror forsvarssjefen de kan holde på veldig lenge.
I tillegg til de mange drepte og skadde er det også mange som har blitt fordrevet fra hjemmene sine. NRK melder at det før krigen bodde rundt 44 millioner mennesker i Ukraina. FN sier nå at 5,2 millioner har flyktet til utlandet. I tillegg er over 7 mill. er internt fordrevne. Dessuten opplyser Russland at over en million sivile er evakuert til Russland.
Mer krevende å ta i mot flyktninger nå
Oslos Sosial- og integreringsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) sa til NRK før jul at hun trodde de ukrainske flyktningene som kommer fremover kan trenge mer hjelp og bistand enn de som har kommet tidligere.
[YouPlaySinglePlayer video=»1040,1872,409313″]
– De har levd under vanskelige forhold i Ukraina i mange måneder, og er kanskje enda mer preget av krigen de har levd i og flukten de har vært gjennom, sammenliknet med de som har kommet til Norge tidligere i år, sier hun til TV-kanalen.
Oslo tok imot 2000 flyktninger fra det krigsherjede landet i 2022, og venter like mange i 2023.
Fordrevne ukrainere får forlenget oppholdstillatelse i Norge
Justis- og beredskapsdepartementet har på dagen 11 måneder etter at krigen brøt ut vedtatt en endring i utlendingsforskriften som innebærer at fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse vil få forlenget sine tillatelser med ett år fra utløpet av førstegangstillatelsen. Dette opplyser UDI i en pressemelding.
– Situasjonen i Ukraina er fortsatt svært krevende, og regjeringen vil gi personer med midlertidig kollektiv beskyttelse en forutsigbarhet knyttet til videre trygt opphold i Norge, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Regjeringen innførte 11. mars i fjor en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Ordningen innebærer at de som omfattes får oppholdstillatelse etter en forenklet prosedyre og uten en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Tillatelsene gis med ett års varighet. De første tillatelsene som ble gitt i medhold av ordningen utløper i mars 2023.
Dagens forskriftsendring gir rett til forlenget tillatelse i ett år for dem som fortsatt fyller vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse. Tillatelsene vil ved utløp bli automatisk forlenget, og de som omfattes trenger ikke å søke om slik forlengelse.
Rekordmange søkte om beskyttelse i fjor
I løpet av 2022 mottok UDI 40.005 søknader om beskyttelse, sammenlignet med 31 150 søknader i 2015. 2022 er derfor et nytt rekordår.
34 724 av søknadene i 2022 var fra ukrainere som ba om midlertidig kollektiv beskyttelse. I tillegg var det 365 søknader fra andre nasjonaliteter, slik at det totalt var 35 089 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022. I løpet av året fikk 33 554 personer innvilget kollektiv beskyttelse.